|
|
| (2 intermediate revisions by the same user not shown) |
| Line 1: |
Line 1: |
| − | [[Fil:Pippin the younger.jpg|thumb]]
| + | #REDIRECT:[[Pipin den yngre]] |
| − | '''Pipin den lille''' (714 - 24. september 768) var frankernes konge fra 751 til 768.
| |
| − | | |
| − | Pipins navn kan være kilde til forvirring. På fransk kalles han ''Pépin'', på tysk Pippin, og på nederlandsk Pepijn. Hans kallenavn er ofte misforstått. Han kalles vanligvis '''den lille''', selv om dette er feil oversettelse. Han var ikke kort. Hans kallenavn '''den yngre''' henviser til det faktum at han var yngre enn de to arnulfingerne som også het Pipin, og hersket som rikshovmestre: [[Pipin av Landen]] og [[Pipin av Herstal]].
| |
| − | | |
| − | ==Veien til makten==
| |
| − | Da Pipins far, [[Karl Martell]], døde i [[741]], ble makten overført til Karls legitime sønner, Pipin og [[Karloman, sønn av Karl Martell|Karloman]] som [[major domus|rikshovmestere]] av henholdsvis [[Neustria]] og [[Austrasia]]. Karls uekte sønn, [[Grifo]], ble fengslet i et [[kloster]] av sine to halvbrødre.
| |
| − | | |
| − | Karloman, som var en dypt religiøs mann, trakk seg tilbake til et kloster i [[747]]. Dette etterlot [[Frankia]] i hendene til Pipin som enslig rikshovmester og ''dux et princeps Francorum'', en tittel som oppstod med hans bestefar [[Pipin av Herstal]]. Under reorganiseringen til Karl Martell av Frankia, var ''dux et princeps Francorum'' kommandantene til kongedømmets arméer, i tillegg til deres administrative plikter som rikshovmestre og spesifikt kommandanter av den stående livvakten som Martell hadde begynt å opprettholde året rundt siden Toulouse i 721.
| |
| − | | |
| − | Da de tok makten insatte Pipin og Karloman som ikke hadde hevdet seg i slag til rikets forsvar slik deres far hadde, [[merovinger]]kongen [[Childerik III]] som konge, selv om Martell hadde etterlatt tronen tom siden [[Teoderik IV]]s død. Childerik hadde tittelen som konge, men han var en marionett. Ettersom tiden gikk, og hans bror forsvant ut av bildet, ble Pipin misfornøyd med nærværet av kongelig makt utover ham selv. Da Karloman trakk seg tilbake, flyktet Grifo fra sin varetekt og flyktet til hertug [[Odilo av Bayern]] som var gift med Hiltrude, Pipins søster. Odilo ble tvunget av Pipin til å anerkjenne frankisk overherredømme, men døde kort tid etterpå ([[18. januar]] [[748]]). Pipin invaderte Bayern og innsatte [[Tassilo III]] som hertug under [[frankerne|frankisk]] herredømme.
| |
| − | | |
| − | ==Første karolingerkonge==
| |
| − | Siden Pipin hadde kontroll over magnatene og faktisk hadde kongens makt, bestemte han seg for at det var på tide å gjøre det som hans far aldri hadde brydd seg med: gjøre karlongernes navn kongelige i loven slik det allerede reelt sett var. Pipin spurte [[Pave Sakarias]] om hvem som skulle være den kongelige herskeren: personen med tittelen konge eller personen som tok avgjørelsene til en konge. Paven var avhengig av frankernes arméer for sin uavhengighet og hadde vært avhengig av dem som beskyttelse mot [[langobardene]] siden Karl Martells dager. Pipin kontrollerte disse arméene som hans far hadde gjort, derfor var pavens svar avgjort på forhånd. Paven gikk med på at ''de facto''–makt var viktigere enn ''de jure''–makt.
| |
| − | | |
| − | På denne måten skaffet Pipin seg støtte fra paven og dempet dermed opposisjonen mot hans hus. Han ble valgt til frankernes konge av en forsamling av frankiske ledende menn. Han hadde en stor del av arméen for hånden, i tilfelle adelen ikke sluttet seg til den pavelige uttalelsen. Han ble innsatt i [[Soissons]], kanskje av [[sankt Boniface|Boniface, erkebiskop av Mainz]]. Imens fortsatte Grifo sitt opprør, men ble til slutt drept i slaget ved [[Saint-Jean de Maurienne]] i [[753]].
| |
| − | | |
| − | ==Ekspansjon av det frankiske riket==
| |
| − | Han styrket sin makt etter at pave [[Stefan III]] reiste hele veien til [[Paris]] for å velsigne Pipin i en prangende seremoni i
| |
| − | [[Basilique Saint-Denis]] og gav ham tilleggstittelen ''patricius Romanorum'' (romernes patrisier). Ettersom forventet levealder var lav i de dager og Pipin ønsket kontinuitet i familien, velsignet paven også Pipins sønner, [[Karl den store|Karl]] og [[Karloman, sønn av Pipin den yngre|Karloman]].
| |
| − | | |
| − | Pipins første betydelige handling var å gå til krig mot den langobardiske kongen [[Aistulf]] som førte en ekspansjonspolitikk inn i ''ducatus Romanum'', delvis som takk for den pavelige støtten i hans forsøk på å overta kronen. Da han seiret, tvang han den langobardiske kongen til å gi tilbake eiendom som ble tatt fra kirken og bekreftet pavens kontroll over [[Ravenna]] og [[Pentapolis]], også kalt [[Pipins donasjon]] hvor [[kirkestaten]] ble grunnlagt. I [[759]] drev han [[sarasenere|sarasenerne]] ut av [[Gallia]] da han erobret [[Narbonne]] og konsoliderte så sin makt videre ved å integrere [[Aquitaine]] inn i kongedømmet. Ved å ta Narbonne og formelt annektere Aquitaine (hvis status alltid hadde vært avhengig av sine herskere), fullførte han arbeidet til sin far med unntak av en siste oppgave, fullstendig kue [[sakserne]]. Han forberedte seg for krig mot dem da helsen hans begynte å bli dårligere, og dermed ble den siste oppgaven overlatt til hans sønn, Karl den store.
| |
| − | | |
| − | ==Arv==
| |
| − | Pipin døde i Saint Denis i [[768]] og er gravlagt der sammen med sin kone [[Bertrada av Laon|Bertrada]].
| |
| − | | |
| − | Historisk ser det ofte ut til at han er regnet som en mindre sønn og en mindre far av to store menn, selv om han var en stor mann etter sine egne bedrifter. Han fortsatte å å bygge opp det [[tungt kavaleri|tunge kavaleriet]] som hans far satte i gang. Han opprettholdt den stående hæren som hans far grunnla for å beskytte riket og som dannet kjernen i hans regulære hær i krigstid. Han ikke bare opprettholdt sin fars politikk i å begrense maurerne til sine områder, men drev dem tilbake over [[Pyreneene]] da han tok Narbonne. Han fortsatte sin fars ekspansjon av den frankiske kirken ([[misjon]] i [[Tyskland]] og [[Skandinavia]]) og infrastrukturen ([[føydalisme]]) som ville bli ryggraden i [[middelalderen]]s Europa. Hans styre var riktignok ikke like strålende som hans fars eller hans sønns, men det var historisk viktig og av stor fordel for den frankiske folk. Det kan hevdes at Pipins overtagelse av tronen og tittelen patrisier av [[Roma]] var forløpere til hans sønns keiserlige kroning som vanligvis blir sett på som grunnleggelsen av det [[tysk-romerske riket]]. Han gjorde karolingerne ''de jure'', der hans far gjorde dem ''de facto'', det herskende dynastiet av frankerne og den fremste makten i Europa. Selv om han ikke var kjent som en stor general, var han ubeseiret i sin livstid.
| |
| − | | |
| − | ==Familie==
| |
| − | I [[740]] giftet Pipin seg med Bertrada av Laon, hans tremennig. Hennes far, Charibert, var sønn til Pipin av Herstals bror, Martin av Laon. Av deres barn, ble to sønner og en datter voksne. Noen kilder sier at [[Redburga]] var søster av Karl den store, mens andre sier at hun var hans svigerinne.
| |
| − | | |
| − | *[[Karl den store|Karl]] (2. april 742 - 28. januar 814), kjent som '''Karl den store'''
| |
| − | *[[Karloman, sønn av Pipin den yngre|Karloman]] (751 - 4. desember 771)
| |
| − | *[[Gisela]] (757 - 810)
| |
| − | | |
| − | [http://en.wikipedia.org/wiki/Pepin_the_Short Wikiartikkel]
| |
| − | | |
| − | [[Oppgave 200-35]]
| |
| − | | |
| − | [[Category:Menn]]
| |
| − | [[Category:Frankere]]
| |
| − | [[Category:Frankiske konger]]
| |
| − | [[Category:Frankiske rikshovmestere]]
| |
| − | [[Category:Født 714]]
| |
| − | [[Category:Død 768]]
| |
| − | [[Category:Historiske Fjes 200]]
| |
