|
|
| (One intermediate revision by the same user not shown) |
| Line 1: |
Line 1: |
| − | [[File:AntiochosIII.JPG|thumb|right|150px|Sølvmynt med Antiochos III]]'''Antiokos III den store''' (ca 241–187 f.Kr., hersket 223–187 f.Kr.) var den yngste sønnen til [[Selevkos II Callinicus]] og ble hersker av [[Selevkidriket]] som ungdom på rundt atten i 223 f.Kr. (hans tradisjonelle kallenavn, ''den store'', kommer av en misforståelse av ''Megas Basileus'' (stor konge), den vanlige tittelen til de persiske kongene, som han adopterte.) | + | [[File:AntiochosIII.JPG|thumb|right|150px|Sølvmynt med Antiochos III]] |
| | + | '''Antiokos III den store''' var den yngste sønnen til [[Selevkos II Callinicus]] og ble hersker av [[Selevkidriket]] som ungdom på rundt atten i 223 f.Kr. Han førte en rekke kriger både i øst og vest. |
| | | | |
| − | Antiokos III arvet en uorganisert stat. Ikke bare hadde [[Lilleasia]] blir revet bort, men de østligste provinsene hadde brutt ut, [[Baktria]] under den greske [[Diodotus av Bactria]] og [[Parthia]] under nomadehøvdingen [[Arsakes I av Parthia|Arsakes]]. [[medere|Media]] og Persia gjorde opprør kort tid etter at Antiokus kom på tronen under sine guvernører, brødrene Molon og Aleksander. | + | Antiokos forsvant i en ekspedisjon til østen i [[Luristan]] (187 f.Kr.). Selevkidenes kongedømme slik Antiokos forlot det gikk videre til hans sønn, [[Selevkos IV Filopator]]. |
| | | | |
| − | Den unge kongen, under ødeleggende innflytelsen til ministeren Hermeias, autoriserte et angrep på [[Judea]] istedet for å møte opprørerne ansikt til ansikt. Angrepet på Judea viste seg å være en fiasko, og generalene som ble sendt mot Molon og Aleksander endte i katastrofe. Bare i Lilleasia, hvor kongens fetter, [[Akaios]], representerte seleukidenes sak, klarte å gjenopprette prestisjen ved å drive pergamenernes makt tilbake til deres tidligere grenser.
| + | [http://en.wikipedia.org/wiki/Antiochus_III_the_Great Wikiartikkel] |
| | | | |
| − | I [[221 f.Kr.]] gikk Antiokos endelig østover og opprøret til Molon og Aleksander kollapset. Underleggelsen av mindre Media, som hadde tatt uavhengighet under [[Artabasanes]] fulgte. Antiokus kvittet seg med Hermeias ved mord og returnerte til [[Syria]] ([[220 f.Kr.]]. I mellomtiden hadde Akaios gjort opprør og tok tittelen konge i Lilleasia. Men siden han ikke hadde et sterkt maktgrunnlag til å angripe Syria, regnet Antiokus med at han kunne la Akios være i første omgang og fornyet sine forsøk i Judea.
| |
| | | | |
| − | Feltogene i [[219 f.Kr.]] og [[218 f.Kr.]] bar selevkidarméene nesten til utkanten av [[Egypt]], men i [[217 f.Kr.]] konfronterte [[Ptolemaios IV av Egypt|Ptolemaios IV]] Antiokos i [[slaget om Rafia]] og påførte ham et nederlag som utslettet Antiokos sin suksess og tvang ham til å trekke seg ut til nord for [[Libanon]]. I [[216 f.Kr.]] gikk Antiokos nordover for å ta seg av Akaios, og hadde innen [[214 f.Kr.]] drevet han fra området til [[Sardis]]. Antiokos forsøkte å få tak i Akaios, men citadellet holdt inntil [[213 f.Kr.]] under Akaios sin enke som til slutt overgav seg.
| + | == '''Oppgaver''' == |
| | | | |
| − | Etter å ha tatt tilbake den sentrale delen av Lilleasisa, for det selevkidiske styret hadde uunngåelige måttet tolerere dynastiene i [[Pergamum]], [[Bithynia]] og [[Kappadokia]], vendte Antiokos seg mot å ta tilbake de ytterliggende provinsene i nord og øst. Han fikk [[Xerxes av Armenia]] til å anerkjenne hans overhøyhet i 212 f.Kr. I 209 f.Kr. invaderte Antiokos [[Parthia]], okkuperte hovedstaden [[Hekatompylus]] og presset fremover inn i [[Hyrkania]]. Den parthiske kong [[Arsakes II av Parthia|Arsakes II]] ba tydeligvis om fred, og fikk det. Antiokos var i [[Baktria]] i [[209 f.Kr.]], hvor en annen greker, [[Euthydemus]], hadde fortrengt det opprinnelige opprøreren. Antiokos hadde igjen suksess. Etter å ha klart seg i en berømt beleiring i hans hovedstad [[Baktra]] (''[[Balkh]]''), fikk Eutydemus en ærerik fred av Antiokus der han lovet Eutydemus sin sønn Demetrius hånden til en av sine døtre.
| + | [[Oppgave 200-30]] |
| | | | |
| − | Antiokos fulgte så i fotsporene til [[Aleksander den store|Aleksander]], han krysset inni [[Kabul]]-dalen, fikk underdanigheten til kong [[Sofagasenus]] og vendte vestover via [[Seistan]] og Kerman (206/5 f.Kr.) Fra [[Selevkia]] ved [[Tigris]] ledet han en kort ekspedisjon ned [[Persiagulfen]] mot [[gerrhaene]] ved den arabiske kysten ([[205 f.Kr.|205]]–[[204 f.Kr.]]). Antiokos så ut til å ha gjenopprettet seleukide-imperiet i øst, og bragden gav ham tittelen «den store kongen». I 205/204 fulgte spedbarnet [[Ptolemaios V av Egypt|Ptolemaios V Epifanes]] på den egyptiske tronen, og Antiokos inngikk en hemmelig pakt med [[Filip V av Makedonia]] for delingen av ptolemaienes besittelser.
| + | [[Category:Antikken]] |
| − | | + | [[Category:Død 187 BC]] |
| − | Igjen angrp Antiokos Judea, og i [[199 f.Kr.]] så det ut til at han hadde kontroll over det før Aetolian, [[Scopas]], gjenerobret det for Ptolemaios. Men gjenerobringen var kortvarig, for i [[198 f.Kr.]] beseiret Antiokos Scopas i [[slaget om Panium]], nær kildene til [[Jordan-elven|Jordan]], et slag som markerte slutten på ptolemaienes styre i Judea.
| |
| − | | |
| − | Antiokos beveget seg så til Lilleasia for å sikre kystbyene som hadde anerkjent Ptolemaios og de uavhengige greske byene. Dette foretaget brakte ham i kontakt med [[romerriket|Roma]], siden [[Smyrna]] og [[Lampakus]] appellerte til republikken i vest, og spenningen ble større etter at Antiokos i [[196 f.Kr.]] etablerte et fotfeste i [[Thrakia]]. Den romerske evakueringen av Hellas gav Antiokos hans mulighet, og han hadde flyktningen [[Hannibal]] ved hoffet til å drive ham videre.
| |
| − | | |
| − | I [[192 f.Kr.]] invaderte Antiokos Hellas, med [[aetolia]]nerne og andre greske stater som allierte. Men i [[191 f.Kr.]] omringet romerne ham under [[Akilius Glabrio|Manius Akilius Glabrio]] ved [[Thermopylae]] og tvang ham til å trekke seg tilbake til Asia. Men romerne fulgte opp deres suksess ved å angripe Antiokos i Lilleasia, og den avgjørende seieren til [[Scipio Asiaticus]] ved [[slaget om Magnesia|Magnesia ad Sipylum]] i [[190 f.Kr.]], etter nederlaget til Hannibal på sjøen ved [[Side]], gav Lilleasia i deres hender.
| |
| − | | |
| − | I fredsavtalen ved Apamea ([[188 f.Kr.]]) oppgav selevkidkongen alt land nord for [[Taurus]], som Roma distribuerte blant sine venner. Som en konsekvens av dette slaget mot selevkidenes makt, gjenvant de ytterliggende provinsene av imperiet, som var gjenerobret av Antiokos, sin uavhengighet.
| |
| − | | |
| − | Antiokos forsvant i en ny ekspedisjon til østen i [[Luristan]] ([[187 f.Kr.]]). Selevkidenes kongedømme slik Antiokos forlot det gikk videre til hans sønn, [[Selevkos IV Filopator]].
| |
| − | | |
| − | {| align="center" cellpadding="2" border="2"
| |
| − | |-
| |
| − | | width="30%" align="center" | Forgjenger:<br />'''[[Selevkos III Keraunos|Selevkos III]]'''
| |
| − | | width="40%" align="center" | '''[[Selevkiddynastiet|Selevkidhersker]]'''
| |
| − | | width="30%" align="center" | Etterfølger:<br />'''[[Selevkos IV Filopator|Selevkos IV]]'''
| |
| − | |}
| |
| | [[Category:Selevkidene]] | | [[Category:Selevkidene]] |
| − | | + | [[Category:Hellenske monarker]] |
| − | [[Category:Automatisk hentet fra norsk wikipedia]] | + | [[Category:Forsvunnet]] |
| | + | [[Category:Menn]] |
| | [[Category:Historiske Fjes 200]] | | [[Category:Historiske Fjes 200]] |
