Difference between revisions of "Hermann Göring"

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
 
(14 intermediate revisions by the same user not shown)
Line 1: Line 1:
[[File:Goeringcaptivity2.jpg|thumb|Den tyske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] politikeren og [[riksmarskalk]]en Hermann Göring (1893-1946) fotografert som [[krigsfange]], iført [[Luftwaffe]]-uniform, 9. mai 1945.]]
+
[[File:Goeringcaptivity2.jpg|thumb| Göring som [[krigsfange]] iført [[Luftwaffe]]-uniform, 9. mai 1945.]]
 
 
 
[[File:SAGoring.jpg|thumb|Göring som leder av [[Sturmabteilung]] (SA) på 1920-tallet, iført utmerkelsen [[Pour le Mérite]] og [[stahlhelm]].]]
 
[[File:SAGoring.jpg|thumb|Göring som leder av [[Sturmabteilung]] (SA) på 1920-tallet, iført utmerkelsen [[Pour le Mérite]] og [[stahlhelm]].]]
 +
[[File:Hermann_Göring.jpg|thumb|Göring som fange i [[Nürnberg]] i 1945.]]
  
 
'''Hermann Wilhelm Göring''' (født 12. januar 1893 i [[Rosenheim]] i [[Tyskland]], død 15. oktober 1946 i [[Nürnberg]] (selvmord)) var en tysk politiker og [[flyveress]]. Han var blant annet riksdagsrepresentant for det nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] 1928, president i den tyske riksdagen 1932, [[feltmarskalk]] 1938, [[riksmarskalk]] 1940 og sjef for det tyske luftforsvaret, [[Luftwaffe]].   
 
'''Hermann Wilhelm Göring''' (født 12. januar 1893 i [[Rosenheim]] i [[Tyskland]], død 15. oktober 1946 i [[Nürnberg]] (selvmord)) var en tysk politiker og [[flyveress]]. Han var blant annet riksdagsrepresentant for det nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] 1928, president i den tyske riksdagen 1932, [[feltmarskalk]] 1938, [[riksmarskalk]] 1940 og sjef for det tyske luftforsvaret, [[Luftwaffe]].   
 
Göring var [[flyveress]] fra [[første verdenskrig]] og var nestkommanderende under «Den røde baron» [[Manfred von Richthofen]] for enheten ''Jasta 11''. Etter von Richthofens død overtok Göring kommandoen over enheten, og ble tildelt ordenen [[Pour le Mérite]] for sin innsats i krigen. Dette var den høyeste utmerkelsen i Tyskland på denne tiden.
 
 
Etter krigen ble det tyske flyvåpen lagt ned, og Göring ble arbeidsledig. Han reiste til [[Danmark]] og [[Sverige]] og tok på seg ymse oppdrag som flyver. I Sverige møtte han den svenske adelsdamen Karin von Kantzow (født ''Fock'', 1888-1931). De giftet seg i 1922 og vendte tilbake til Tyskland.
 
 
Både han og hustruen gikk da inn i [[NSDAP]] der Göring tidlig fikk sentrale oppgaver, blant annet som leder av [[Sturmabteilung]] (SA). Under det mislykkede [[ølkjellerkuppet]] fikk han skuddskader og ble behandlet av en jødisk familie som bodde i nabolaget. Göring var en stund innlagt på mentalsykehus i Sverige på grunn av morfinmisbruk, som hadde sin bakgrunn i smertene han hadde etter skuddskadene. Misbruket av morfin fortsatte resten av livet.
 
 
Tilbake i Tyskland fikk Göring en sentral posisjon i apparatet rundt Hitler, både i terroriseringen av politiske motstandere og i arbeidet med å gjøre NSDAP mer stuerent i de øvre sosiale klasser og overfor næringslivsledelsen. Her spilte også Görings hustru en sentral rolle, med sin adelige og aristokratiske, svenske bakgrunn.
 
 
Etter [[Adolf Hitler]]s maktovertagelse i Tyskland i 1933 ble Göring utnevnt til luftfartsminister. Han ble også utnevnt til riksskogmester og riksjegermester. Andre titler inkluderte riksmarskalk, ministerpresident og innenriksminister i [[Preussen]]. Han var sentral i arbeidet med [[Anschluss]], men Hitler mente han gikk bak hans rygg ved [[Münchenforliket]], og Görings posisjon ble fra da av mindre sentral.
 
 
Göring giftet seg på nytt i 1935 med skuespillerinnen [[Emmy Sonnemann]]. Sammen fikk de datteren Edda (født i 1938).
 
 
Göring var sentral under [[De lange knivers natt]] og hadde ansvaret for utrenskningene i [[Berlin]]. Dagen etter angrepet på [[Nederland]] og [[Belgia]] besøkte en svensk delegasjon Göring i anledning av situasjonen i [[Narvik]]. Han snakket åpent om general [[Eduard Dietl]]s problemer og prøvde å true dem til å la Tyskland sende våpen og ammunisjon gjennom Sverige til Narvik. Diplomaten [[Gunnar Hägglöf]] refererte at Göring sa: «De, herr Hägglöf, er en uforbederlig jurist og diplomat. De skjønner ingenting av folkenes store skjebnespørsmål», avsluttet med et knyttneveslag i bordet. Om Görings fremtreden sa han: «Göring (...) skrek, var påvirket av narkotika, stinket parfyme, hadde like mange smykker som en fornem, gammel enke og var sminket som et gammelt ludder.»
 
 
Etter at krigslykken snudde, falt Göring gradvis mer i unåde. Blant annet skyldtes det hans katastrofale strategier under [[slaget om Storbritannia]] i 1940. Dessuten hadde Göring vært en forkjemper for [[Messerschmitt Bf 110]] jagerflyet som viste seg å være underlegent de mindre jagerflyene. Hitler betraktet Göring som feig, lat og korrumpert av sin overdådige, usunne livsstil og morfinmisbruket.
 
 
Göring hadde også et stort ansvar for katastrofen ved [[Stalingrad]], da han og [[Wolfram von Richthofen]], fetter til «den røde baron» [[Manfred von Richthofen]], garanterte for opprettelsen av en luftbro som skulle sikre forsyningene til den kjempende tyske hær. Luftbroen ble aldri opprettet. Ammunisjon og matvarer som ble fløyet inn, var på sitt beste oppe i førti tonn daglig, dvs ca. 15% av dagsbehovet.  I [[Erich von Manstein]]s dagboksnotat 24. november 1942 står anført at «etterforsyningen av 6. armé gjennom luften for tiden dekker en tiendedel av dagsbehovet for ammunisjon og drivstoff, forutsatt at det i det hele tatt er mulig å fly».
 
 
I 1941 hadde Hitler bestemt at Göring skulle etterfølge ham som Tysklands fører, dersom Hitler skulle dø eller på annen måte bli satt ut av spill. Da Hitler ble værende i det beleirede Berlin mot slutten av april 1945, sendte Göring et telegram til Hitler der han minnet føreren om denne avtalen. [[Martin Bormann]] lyktes i å overbevise Hitler om at dette var et forsøk av Göring på å avsette ham som fører. En rasende Hitler beordret Göring arrestert for høyforræderi og fratatt alle stillinger, verv og utmerkelser.
 
 
På slutten av krigen, da Hitler hadde beordret Görings arrestasjon, overgav han seg til styrker fra den amerikanske hær. Göring ble tiltalt i 1945 under [[Nürnbergprosessen]] og ble i 1946 dømt til døden ved henging. Da han fikk vite at general [[Friedrich Paulus]] kom for å vitne mot ham, oppfordret han sin forsvarer til å «spørre det skitne svinet om han visste hva en forræder er».
 
 
 
Natten til 16. oktober 1946 begikk Göring selvmord ved hjelp av en cyanidampull.  
 
Natten til 16. oktober 1946 begikk Göring selvmord ved hjelp av en cyanidampull.  
  
[http://en.wikipedia.org/wiki/Hermann_Göring Wikiartikkel]]
+
[http://en.wikipedia.org/wiki/Hermann_Göring Wikiartikkel]
  
 
=='''Oppgaver'''==
 
=='''Oppgaver'''==
 
+
[[Oppgave 1-97]]<br>
[[Oppgave 1b-23]]
+
[[Oppgave 200-42]]<br>
 +
[[Oppgave 660-2]]<br>
 +
[[Oppgave 855-1]]<br>
 +
[[Oppgave B7-1]]<br>
 +
[[Oppgave P1-139]]<br>
 +
[[Oppgave P1-192]]<br>
 +
[[Oppgave P1-303]]<br>
  
 
{{DEFAULTSORT:Göring, Hermann}}
 
{{DEFAULTSORT:Göring, Hermann}}
  
[[Category:Ridderkorset]]
 
 
[[Category:Tyskere]]
 
[[Category:Tyskere]]
[[Category:Nazister]]
+
[[Category:Tyske nazister]]
 
[[Category:Tyske flyvere]]
 
[[Category:Tyske flyvere]]
 
[[Category:Tyske feltmarskalker]]
 
[[Category:Tyske feltmarskalker]]
 +
[[Category:Flyveress i WWI]]
 
[[Category:Pour le Mérite]]
 
[[Category:Pour le Mérite]]
 +
[[Category:Ridderkorset]]
 
[[Category:Andre Verdenskrig]]
 
[[Category:Andre Verdenskrig]]
 
[[Category:SA]]
 
[[Category:SA]]
 
[[Category:Luftwaffe]]
 
[[Category:Luftwaffe]]
[[Category:Selvmord]
+
[[Category:Selvmord]]
 
[[Category:Født 1893]]
 
[[Category:Født 1893]]
 
[[Category:Død 1946]]
 
[[Category:Død 1946]]
[[Category:Historiske Fjes 1b]]
+
[[Category:Historiske Fjes, begynnerrunde 7]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 1]]
 
[[Category:Historiske Fjes 200]]
 
[[Category:Historiske Fjes 200]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 660]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 855]]
 +
[[Category:Pausefjes]]
 +
[[Category:Göring, Hermann]]

Latest revision as of 13:16, 27 April 2021

Göring som krigsfange iført Luftwaffe-uniform, 9. mai 1945.
Göring som leder av Sturmabteilung (SA) på 1920-tallet, iført utmerkelsen Pour le Mérite og stahlhelm.
Göring som fange i Nürnberg i 1945.

Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg (selvmord)) var en tysk politiker og flyveress. Han var blant annet riksdagsrepresentant for det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP 1928, president i den tyske riksdagen 1932, feltmarskalk 1938, riksmarskalk 1940 og sjef for det tyske luftforsvaret, Luftwaffe. Natten til 16. oktober 1946 begikk Göring selvmord ved hjelp av en cyanidampull.

Wikiartikkel

Oppgaver

Oppgave 1-97
Oppgave 200-42
Oppgave 660-2
Oppgave 855-1
Oppgave B7-1
Oppgave P1-139
Oppgave P1-192
Oppgave P1-303