|
|
| (18 intermediate revisions by the same user not shown) |
| Line 1: |
Line 1: |
| − | [[File:Goeringcaptivity2.jpg|thumb|Den tyske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] politikeren og [[riksmarskalk]]en Hermann Göring (1893-1946) fotografert som [[krigsfange]], iført [[Luftwaffe]]-uniform, 9. mai 1945.]] | + | [[File:Goeringcaptivity2.jpg|thumb| Göring som [[krigsfange]] iført [[Luftwaffe]]-uniform, 9. mai 1945.]] |
| − | | |
| | [[File:SAGoring.jpg|thumb|Göring som leder av [[Sturmabteilung]] (SA) på 1920-tallet, iført utmerkelsen [[Pour le Mérite]] og [[stahlhelm]].]] | | [[File:SAGoring.jpg|thumb|Göring som leder av [[Sturmabteilung]] (SA) på 1920-tallet, iført utmerkelsen [[Pour le Mérite]] og [[stahlhelm]].]] |
| | + | [[File:Hermann_Göring.jpg|thumb|Göring som fange i [[Nürnberg]] i 1945.]] |
| | | | |
| − | [[File:Gustavgoring1939.JPG|thumb|Møte mellom Hermann Göring og de svenske prins Gustaf Adolf og kong [[Gustav V]] i [[Berlin]] 1939 er uttrykk for den svenske tyskvennligheten før og under [[andre verdenskrig]]. Göring var gift med den svenske adelsdamen Karin von Kantzow fra 1922 til hun døde i 1931.]]
| + | '''Hermann Wilhelm Göring''' (født 12. januar 1893 i [[Rosenheim]] i [[Tyskland]], død 15. oktober 1946 i [[Nürnberg]] (selvmord)) var en tysk politiker og [[flyveress]]. Han var blant annet riksdagsrepresentant for det nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] 1928, president i den tyske riksdagen 1932, [[feltmarskalk]] 1938, [[riksmarskalk]] 1940 og sjef for det tyske luftforsvaret, [[Luftwaffe]]. |
| − | [[File:Carta Göring.JPG|thumb|Brev fra Göring til [[Reinhard Heydrich]] datert juli 1941 der Göring lover all støtte til ''Endlösung der Judenfrage'' («den endelige løsningen på [[jødespørsmålet]]»). Heydrich var rikssikkerhetssjef og en av hovedmennene bak [[Holocaust]].]]
| + | Natten til 16. oktober 1946 begikk Göring selvmord ved hjelp av en cyanidampull. |
| − | [[File:Nuremberg-1-.jpg|thumb|Fra [[Nürnbergprosessen]] etter [[2. verdenskrig|krigen]]: Hermann Göring helt ytterst i fremste rekke ved siden av [[Rudolf Hess]] og [[Joachim von Ribbentrop]].]]
| |
| − | '''Hermann Wilhelm Göring''' (født 12. januar 1893 i [[Rosenheim]] i [[Tyskland]], død 15. oktober 1946 i [[Nürnberg]] ([[selvmord]])) var en [[Tyskland|tysk]] politiker og [[flyveress]]. Han var blant annet [[riksdagsrepresentant]] for det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] partiet [[NSDAP]] 1928, president i [[den tyske riksdagen]] 1932, [[feltmarskalk]] 1938, [[riksmarskalk]] 1940 og sjef for det tyske luftforsvaret, [[Luftwaffe]]. | |
| − | | |
| − | ==Bakgrunn og familie==
| |
| − | Göring vokste opp på Marienbad sanatorium, ved [[Rosenheim]] i [[Bayern]]. Familien var velstående og kom fra en artistokratisk slekt med tyskspråklig, sveitsisk bakgrunn. Faren [[Heinrich Ernst Göring]] (31. oktober 1839 – 7. desember 1913) var en tidligere [[kavaleri]]offiser og hadde arbeidet som tysk embetsmann i [[Tysk Sydvest-Afrika]]. Der ble medlemmer av [[herero]]-stammen satt i [[konsentrasjonsleir]], hvor Heinrich Göring lot sine kolleger utføre medisinske eksperimenter på fangene, med [[raseforskning]] som formål. <ref> Norman Davies: ''Europa i krig'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6 </ref> | |
| − | | |
| − | Görings mor, Franziska «Fanny» Tiefenbrunn (1859-15. juli, 1923) kom fra en [[Bayern|bayersk]] bondefamilie, og dette ekteskapet (inngått i 1885) mellom en [[aristokrat]] og en kvinne fra de lavere samfunnsklasser var bare mulig siden Heinrich Ernst Göring var enkemann. Hermann Göring var en av fem barn, den eldste søsteren Paula Elisabeth Rosa Göring var fra farens første ekteskap, ellers hadde han brødrene [[Albert Göring]] og Karl Ernst Göring, og søsteren Olga Therese Sophia. Selv om [[antisemittisme]] var ganske utbredt på denne tiden, skal ikke Görings foreldre ha hatt slike synspunkter.
| |
| | | | |
| − | == Første verdenskrig og mellomkrigstiden ==
| + | [http://en.wikipedia.org/wiki/Hermann_Göring Wikiartikkel] |
| − | Göring var [[flyveress]] fra [[første verdenskrig]] og var nestkommanderende under «Den røde baron» [[Manfred von Richthofen]] for enheten ''Jasta 11''. Etter von Richthofens død overtok Göring kommandoen over enheten, og ble tildelt ordenen [[Pour le Mérite]] for sin innsats i krigen. Dette var den høyeste utmerkelsen i Tyskland på denne tiden.
| |
| | | | |
| − | Etter krigen ble det tyske flyvåpen lagt ned, og Göring ble arbeidsledig. Han reiste til [[Danmark]] og [[Sverige]] og tok på seg ymse oppdrag som flyver. I Sverige møtte han den svenske adelsdamen Karin von Kantzow (født ''Fock'', 1888-1931). De giftet seg i 1922 og vendte tilbake til Tyskland.
| + | =='''Oppgaver'''== |
| | + | [[Oppgave 1-97]]<br> |
| | + | [[Oppgave 200-42]]<br> |
| | + | [[Oppgave 660-2]]<br> |
| | + | [[Oppgave 855-1]]<br> |
| | + | [[Oppgave B7-1]]<br> |
| | + | [[Oppgave P1-139]]<br> |
| | + | [[Oppgave P1-192]]<br> |
| | + | [[Oppgave P1-303]]<br> |
| | | | |
| − | Både han og hustruen gikk da inn i [[NSDAP]] der Göring tidlig fikk sentrale oppgaver, blant annet som leder av [[Sturmabteilung]] (SA). Under det mislykkede [[ølkjellerkuppet]] fikk han skuddskader og ble behandlet av en jødisk familie som bodde i nabolaget. Han sørget senere for at de fikk reise ut av Tyskland under jødeforfølgelsene. Selv måtte han reise utenlands etter kuppforsøket og vendte tilbake til Sverige i noen år. Göring var en stund innlagt på mentalsykehus i Sverige på grunn av [[morfin]]misbruk, som hadde sin bakgrunn i smertene han hadde etter skuddskadene. Misbruket av morfin fortsatte resten av livet.
| + | {{DEFAULTSORT:Göring, Hermann}} |
| | | | |
| − | Tilbake i Tyskland fikk Göring en sentral posisjon i apparatet rundt Hitler, både i terroriseringen av politiske motstandere og i arbeidet med å gjøre NSDAP mer stuerent i de øvre sosiale klasser og overfor næringslivsledelsen. Her spilte også Görings hustru en sentral rolle, med sin [[adel]]ige og [[aristokrati]]ske, svenske bakgrunn.
| + | [[Category:Tyskere]] |
| − | | |
| − | == Etter maktovertagelsen i 1933 ==
| |
| − | Etter [[Adolf Hitler|Hitler]]s maktovertagelse i Tyskland i 1933 ble Göring utnevnt til luftfartsminister. Han ble også utnevnt til riksskogmester og riksjegermester. Andre titler inkluderte riksmarskalk, ministerpresident og innenriksminister i [[Preussen]]. Han var sentral i arbeidet med [[Anschluss]], men Hitler mente han gikk bak hans rygg ved [[Münchenforliket]], og Görings posisjon ble fra da av mindre sentral. Göring var imidlertid en livsnyter som likte å smykke seg med fine titler og flotte uniformer. Han var også særdeles ærekjær. Mange regnet Göring lenge som nummer to i Tyskland, etter Hitler.
| |
| − | | |
| − | Göring giftet seg på nytt i 1935 med skuespillerinnen [[Emmy Sonnemann]]. Sammen fikk de datteren Edda (født i 1938).
| |
| − | | |
| − | Göring var sentral under [[De lange knivers natt]] og hadde ansvaret for utrenskningene i [[Berlin]]. Dagen etter angrepet på [[Nederland]] og [[Belgia]] besøkte en svensk delegasjon Göring i anledning av situasjonen i [[Narvik]]. Han snakket åpent om general [[Eduard Dietl]]s problemer og prøvde å true dem til å la Tyskland sende våpen og ammunisjon gjennom Sverige til Narvik. Diplomaten [[Gunnar Hägglöf]] refererte at Göring sa: «De, herr Hägglöf, er en uforbederlig jurist og diplomat. De skjønner ingenting av folkenes store skjebnespørsmål», avsluttet med et knyttneveslag i bordet. Om Görings fremtreden sa han: «Göring (...) skrek, var påvirket av narkotika, stinket [[parfyme]], hadde like mange smykker som en fornem, gammel enke og var sminket som et gammelt ludder.» <ref> Staffan Thorsell: ''Mein lieber Reichskanzler!'', forlaget Versal, Oslo 2007, ISBN 978-82-8188-020-7 </ref>
| |
| − | | |
| − | I en [[radio]]tale 5.oktober 1942 sa han:
| |
| − | :«''En ting skal du vite, du tyske folk: Hvis vi taper krigen, blir du utslettet. Jøden med sitt uutslukkelige hat står bak denne utslettelsestanken, og hvis det tyske folket taper krigen, blir den neste regenten en jøde. Og hva jøde vil si, burde dere vite. (...) Denne krigen er ikke andre verdenskrig, den er den store [[rase]]krigen. (...) La bare jøden sette på seg forskjellige masker, vi kjenner ham uansett igjen på snyteskaftet. Jøden står bak alt, og det er han som har utfordret oss til kamp på død og fordervelse.''» <ref> Peter Longerich: ''Dette visste vi ikke noe om!'', forlaget Historie og Kultur, Oslo 2007 </ref>
| |
| − | | |
| − | Etter at krigslykken snudde, falt Göring gradvis mer i unåde. Blant annet skyldtes det hans katastrofale strategier under [[slaget om Storbritannia]] i 1940. Dessuten hadde Göring vært en forkjemper for [[Messerschmitt Bf 110]] jagerflyet som viste seg å være underlegent de mindre jagerflyene. Hitler betraktet Göring som feig, lat og korrumpert av sin overdådige, usunne livsstil og morfinmisbruket.
| |
| − | | |
| − | Göring hadde også et stort ansvar for [[Slaget om Stalingrad|katastrofen ved Stalingrad]], da han og [[Wolfram von Richthofen]], fetter til «den røde baron» [[Manfred von Richthofen]], garanterte for opprettelsen av en luftbro som skulle sikre forsyningene til den kjempende tyske hær. Luftbroen ble aldri opprettet. Ammunisjon og matvarer som ble fløyet inn, var på sitt beste oppe i førti tonn daglig, dvs ca. 15% av dagsbehovet. <ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 212), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref> I [[Erich von Manstein]]s dagboksnotat 24. november 1942 står anført at «etterforsyningen av 6. armé gjennom luften for tiden dekker en tiendedel av dagsbehovet for ammunisjon og drivstoff, forutsatt at det i det hele tatt er mulig å fly». <ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 157)</ref>
| |
| − | | |
| − | I 1941 hadde Hitler bestemt at Göring skulle etterfølge ham som Tysklands fører, dersom Hitler skulle dø eller på annen måte bli satt ut av spill. Da Hitler ble værende i det beleirede Berlin mot slutten av april 1945, sendte Göring følgende [[telegram]] til Hitler der han minnet føreren om denne avtalen:
| |
| − | | |
| − | :''«Min Fører! Er De, i betraktning av Deres beslutning om å bli i Festning Berlin, enig i at jeg umiddelbart overtar den totale ledelse av Riket, med full handlefrihet innenlands og utenlands, som Deres etterfølger? Hvis intet svar er mottatt innen klokken 22.00 i kveld, vil jeg gå ut fra at De har mistet Deres handlefrihet, og jeg vil da handle til beste for vårt land og vårt folk. De vet hva jeg føler for Dem i denne alvorligste stund i mitt liv. Jeg mangler ord for å uttrykke det jeg føler. Måtte Gud beskytte Dem og bringe Dem hit.''<br />
| |
| − | :''Deres hengivne, Hermann Göring»''
| |
| − | | |
| − | [[Martin Bormann]] lyktes i å overbevise Hitler om at dette var et forsøk av Göring på å avsette ham som fører. En rasende Hitler beordret Göring arrestert for høyforræderi og fratatt alle stillinger, verv og utmerkelser.
| |
| − | | |
| − | Göring bygget et stort og fasjonabelt jaktslott mellom Großdöllner See og Wuckersee i [[Brandenburg]], 85 [[km]] nordøst for [[Berlin]] som han ga navnet ''Carinhall'' etter sin første hustru. Byggingen begynte i 1933 og fortsatte hele krigen, og han hadde store planer for videre utvidelser. På slottet samlet han plyndrede skatter fra okkuperte lands [[museum|museer]] og brukte stedet som representasjonssted for å imponere gjester. I april 1945 sprengte Göring slottet for at skattene ikke skulle falle i hendene på sovjetiske styrker.
| |
| − | | |
| − | ==Rettssak og død==
| |
| − | | |
| − | På slutten av krigen, da [[Hitler]] hadde beordret Görings arrestasjon, overgav han seg til styrker fra den amerikanske hær. Göring ble tiltalt i 1945 under [[Nürnbergprosessen]] og ble i 1946 [[dødsdom|dømt til døden]] ved [[henging]]. Da han fikk vite at general [[Friedrich Paulus]] kom for å vitne mot ham, oppfordret han sin forsvarer til å «spørre det skitne svinet om han visste hva en forræder er». <ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 220)</ref>
| |
| − | | |
| − | Göring hadde likevel ikke tenkt å dø for [[bøddel]]ens hånd. På et ukjent sted i fengselscellen oppbevarte han en [[cyanid]]ampull gjemt i en patronhylse. Han ventet imidlertid i det lengste med å gjennomføre selvmordet. 15. oktober 1946 forstod han at henrettelsen ville skje i løpet av kommende natt. Den kvelden lå Göring i sengen, for det meste urørlig, vel vitende om at han hele tiden ble overvåket gjennom celledørens kikkhull. Kl. 22.44 valgte han å bite over ampullen, og det kom raskt dype stønn fra mannen idet giften gjorde sin virkning. Celledøren ble da umiddelbart låst opp, og det ble gjort iherdige forsøk på å hindre at giften tok livet av ham, men personalet innså fort at han var døende. På Görings lik ble det funnet tre avskjedsbrev, to av dem med et hånlig innhold.
| |
| − | | |
| − | Henrettelsen av de øvrige ti dødsdømte under Nürnbergprosessen ble forsinket som følge av selvmordet, og det ble i stedet [[Joachim von Ribbentrop]] som først ble ført til [[galge]]n, kl. 01.30 16. oktober 1946.
| |
| − | | |
| − | Det er ikke kjent hvordan Göring fikk tilgang på giften han tok sitt liv med. Det kan ha vært en amerikansk løytnant som hadde gitt Göring giftampullen, i bytte mot gaver. Internasjonale medier meldte 8. februar 2005 at den 78 år gamle amerikaneren Herbert Lee Stivers etter påtrykk fra sin datter innrømmet at han som ung menig hadde gitt kapselen til Göring, skjult i en fyllepenn som han overrakte sammen med et stykke papir to uker før henrettelsen skulle finne sted. Ifølge Stivers hadde en kvinne han stolte på, presentert ham for to menn som fortalte ham at Göring trengte medisin som måtte smugles inn til ham. Dette blir imidlertid avvist av andre som et personlig PR-stunt.
| |
| − | | |
| − | ==Referanser==
| |
| − | <references/>
| |
| − | | |
| − | <references />
| |
| − | | |
| − | ==Eksterne lenker==
| |
| − | * [http://www.ess.uwe.ac.uk/genocide/Goering_judgment.htm Görings dom]
| |
| − | * http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/GoeringHermann/
| |
| − | * http://www.shoa.de/p_hermann_goering.html
| |
| − | *[http://lcweb2.loc.gov/pp/mdbquery.html Fotoalbum i Library of Congress - Søkeord «Hermann Goering» (Public Domain)]
| |
| − | *[http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/us_and_americas/article511848.ece «I helped Goering escape hangman» Times Online 5. februar 2005]
| |
| − | | |
| − | [[Oppgave 1b-23]]
| |
| − | | |
| − | {{DEFAULTSORT:Gøring, Hermann}}<!--kun norske bokstaver i defaultsort-->
| |
| − | | |
| − | [[Category:Jernkorset]] | |
| | [[Category:Tyske nazister]] | | [[Category:Tyske nazister]] |
| | [[Category:Tyske flyvere]] | | [[Category:Tyske flyvere]] |
| | + | [[Category:Tyske feltmarskalker]] |
| | + | [[Category:Flyveress i WWI]] |
| | [[Category:Pour le Mérite]] | | [[Category:Pour le Mérite]] |
| − | [[Category:Tyskere fra andre verdenskrig]] | + | [[Category:Ridderkorset]] |
| − | [[Category:Offiserer i Sturmabteilung]] | + | [[Category:Andre Verdenskrig]] |
| − | [[Category:Tiltalte i Nürnbergprosessen]] | + | [[Category:SA]] |
| − | [[Category:Personer fra Rosenheim]] | + | [[Category:Luftwaffe]] |
| | + | [[Category:Selvmord]] |
| | [[Category:Født 1893]] | | [[Category:Født 1893]] |
| | [[Category:Død 1946]] | | [[Category:Død 1946]] |
| − | | + | [[Category:Historiske Fjes, begynnerrunde 7]] |
| − | [[Category:Automatisk hentet fra norsk wikipedia]] | + | [[Category:Historiske Fjes 1]] |
| | [[Category:Historiske Fjes 200]] | | [[Category:Historiske Fjes 200]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 660]] |
| | + | [[Category:Historiske Fjes 855]] |
| | + | [[Category:Pausefjes]] |
| | + | [[Category:Göring, Hermann]] |
