Difference between revisions of "Abbas I av Persia"

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
m (moved Abbas I to Abbas I av Persia: Automatisk endret til norsk tittel)
 
(11 intermediate revisions by 2 users not shown)
Line 1: Line 1:
[[File:Shah Abbas I engraving by Dominicus Custos - Antwerp artist printer and engraver.jpg|thumb|250px|right|'''Shah Abbas konge av perserne'''<br />Kopperutskjæring av Dominicus Custos, fra hans ''Atrium heroicum Caesarum'' pub. 1600-1602]]
+
[[File:Shah Abbas I engraving by Dominicus Custos - Antwerp artist printer and engraver.jpg|thumb|'''Shah Abbas konge av perserne''']]
  
[[File:Shah Abbas and Wine Boy.jpg|thumb|right|250px|'''Shah Abbas I og en side'''<br />Dedikasjonen sier: ''Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.'', Muhammed Qasim, 1627, Louvre, Paris]]
+
[[File:Shah Abbas and Wine Boy.jpg|thumb|'''Shah Abbas I og en pasje'''<br />''Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.'']]
  
'''Sjah Abbas I''' (&#1588;&#1575;&#1607; &#1593;&#1576;&#1575;&#1587; &#1575;&#1608;&#1604;) (født [[27. januar]] [[1571]]?, død [[19. januar]] [[1629]]?) var den mest eminente herskeren av [[safavidene|safavide]]-dynastiet. Han var også kjent som '''sjah Abbas den store''' (&#1588;&#1575;&#1607; &#1593;&#1576;&#1575;&#1587; &#1576;&#1586;&#1585;&#1711;). Tidlig i oktober [[1588]] ble han [[sjah]] av [[Persia]] ved å gjøre opprør mot sin far, [[Muhammed Khobabanda]], og fengsle ham.  
+
'''Sjah Abbas I''' (født 27. januar 1571?, død 19. januar 1629?) var den mest eminente herskeren av [[Safavide]]-dynastiet. Han var også kjent som '''sjah Abbas den store'''. Tidlig i oktober 1588 ble han [[Sjah]] av [[Persia]] da han gjorde opprør mot sin far, [[Muhammed Khobabanda]], og satte ham i fengsel.  
  
I en periode hvor Persia var preget av anarki ble han utropt til hersker av [[Khorasan]] i [[1581]] og fikk den persiske tronen ved hjelp av [[Morshed Gholi Ostajlou]], som han senere drepte i juli [[1589]]. Bestemt på å bedre lykken for sitt land, vendte han først sine bestrebelser mot de jaktende [[usbekere|usbekene]] som okkuperte og trakasserte Khorasan. Etter en lang og hard kamp, fikk han tilbake [[Mashhad]], beseiret dem i et stort slag nær [[Herat]] i [[1597]] og drev dem ut av sitt rike.
+
I en periode da Persia var preget av anarki ble han først utropt til hersker av [[Khorasan]] i 1581, og erobret den persiske tronen ved hjelp av [[Morshed Gholi Ostajlou]], som han senere drepte i juli 1589. Bestemt på å bedre lykken for sitt land, vendte han seg først mot usbekerne, som okkuperte og trakasserte Khorasan. Etter en lang og hard krig tok han tilbake [[Mashhad]], beseiret deretter usbekerne i et stort slag nær [[Herat]] i 1597, og drev dem ut av sitt rike.
  
Han flyttet sin hovedstad fra [[Qazvin]] til [[Isfahan]] i [[1592]]. I [[1599]] gjennomførte engelskmannen sir [[Robert Shirley]] en betydelig militærreform. Med sin nye hær beseiret Abbas de [[det osmanske riket|osmanske]] tyrkerne i [[1603]], tvang dem til å gi tilbake territoriet de hadde okkupert, inkludert [[Bagdad]]. I [[1605]] utvidet han sitt imperium etter en seier ved [[Basra]] forbi [[Eufrat]]. [[Sultan Ahmed I]] var tvunget til å gi fra seg [[Shirvan]] og [[Kurdistan]] i [[1611]]. De forente hærene til tyrkerne og [[tatarer|tatarene]] ble fullstendig knust nær [[Sultanieh]] i [[1618]] og Abbas inngikk fred på svært gunstige vilkår.  
+
Han flyttet sin hovedstad fra [[Qazvin]] til [[Isfahan]] i 1592. I 1599 hjalp den engelske soldaten og eventyreren sir [[Robert Shirley]] Abbas med å gjennomføre en betydelig militærreform. Med sin nye hær beseiret Abbas de [[Det ottomanske imperiet|osmanske]] tyrkerne i 1603, og tvang dem til å gi tilbake territoriene de hadde okkupert, inkludert [[Bagdad]]. I 1605 utvidet han sitt imperium over [[Eufrat]] etter en ny seier ved [[Basra]]. [[Sultan Ahmed I]] ble tvunget til å gi fra seg [[Shirvan]] og [[Kurdistan]] i 1611. De forente hærene til tyrkerne og tatarene ble fullstendig knust nær [[Sultanieh]] i 1618, og Abbas kunne inngå fred på svært gunstige vilkår.  
  
Da tyrkerne gjenopptok krigen, falt Bagdad i hans hender etter ett års beleiring i [[1623]]. I [[1622]] erobret han [[Hormuz]] fra [[Portugal|portugiserne]], med hjelp fra [[Storbritannia]], og mye av dens handel ble dirigert til byen [[Bandar Abbas]] som han hadde tatt fra portugiserne i [[1615]] og hadde oppkalt etter seg selv.
+
Da tyrkerne gjenopptok krigen, falt Bagdad i hans hender etter ett års beleiring i 1623. I 1622 erobret han [[Hormuz]] fra [[Portugal|portugiserne]], med hjelp fra England, og mye av byens handel ble omdirigert til [[Bandar Abbas]], som han hadde tatt fra portugiserne i 1615 og oppkalt etter seg selv.
  
Sjah Abbas styre, med sine militære suksesser og effektive administrasjon, hevet Iran til en stormakt. Abbas var en dyktig diplomat og tolerant ovenfor sine [[kristendom|kristne]] undersåtter i [[Armenia]]. Han sendte Shirley til [[Italia]], [[Spania]] og [[England]] for å skape en pakt mot osmanerne.
+
[http://en.wikipedia.org/wiki/Abbas_I_of_Persia Wikiartikkel]
  
Handelen med vesten og industrien vokste. Isfahan ble et senter for safavidenes arkitektoniske bedrifter, med [[moské]]ene Masjed-e Sheykh Lotfollah og andre monumenter som [[Ali Qapu]], [[Chehel Sotoun]]-palasset og [[Meydan-e Shah]]. Hans maleatelierer (av ''Isfahan-skolen'' etablert under hans beskyttelse) skapte noen av den fineste kunsten i den moderne historien til Persia av malere som [[Reza Abbasi]], Muhammed Qasim og andre.
 
  
Til tros for de asketiske røttene til safavide-dynastiet og de religiøse ordrene som la begrensninger på nytelser som var lovlige for den trofaste, viser kunsten til sjah Abbas sin tid en viss lettelse på disse begrensningene. Historikeren James Saslow tolker portrettet av Muhammed Qasim som viser at tabuet til muslimene mot vin, i tillegg til det mot mannlig intimitet, «var mer gjennomført i teori enn i praksis.»
+
=='''Oppgaver'''==
 +
[[Oppgave 193-60]]<br>
 +
[[Oppgave 200-34]]<br>
 +
[[Oppgave 305-28]]<br>
  
Samtidige europeiske observatører ved sjahens hoff reflekterte noe av det samme på dominerende skikker. Blant dem var Thomas Herbert, den nitten år gamle sekretæren til den britiske ambassadøren, som senere fortalte at han så «ganymede-gutter i vester av gull, rikt prydede turbaner, og tilsvarende sandaler, med sitt krøllede skulderlange hår, med rullende øyne og pudrede kinn.» 
+
[[Category:Menn]]
 
+
[[Category:Persere]]
Da han døde, strakte hans rike seg fra [[Tigris]] til [[Indus]]. Hans berømmelse, derimot, er flekket av tallrike udåder av tyrrani og grusomhet, særlig mot sin egen familie. Redd for kupp i sin familie (som han hadde gjort mot sin far), låste han dem inne i palasser for å hindre dem i å ha kunnskap om verdenen på utsiden. Dette førte til svake etterfølgere. Han drepte sin eldste sønn, Safi Mirza, og etterlot sin trone til sitt barnebarn.
 
 
 
==Kilder==
 
 
 
* [[The Persian Encyclopedia]]s artikkel om «Abbas I av safavidene» og «Muhammed av safavidene»
 
* [http://www.iranchamber.com/history/safavids/safavids.php Iran Chamber]
 
 
 
* Se også ''The Three Brothers'', eller ''Travels of Sir Anthony, Sir Robert Sherley, etc.'' (London, 1823); Sir C. R. Markham, ''General Sketch of the [[History]] of Persia'' (London, 1874).
 
 
 
 
 
[[Category:Iranere]]
 
 
[[Category:Født 1571]]
 
[[Category:Født 1571]]
 
[[Category:Død 1629]]
 
[[Category:Død 1629]]
[[Category:Personer fra Herat]]
+
[[Category:Persiske monarker]]
 
[[Category:Safavide-dynastiet]]
 
[[Category:Safavide-dynastiet]]
[[Category:Automatisk hentet fra norsk wikipedia]]
+
[[Category:Verdenserobrere]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 193]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 200]]
 +
[[Category:Historiske Fjes 305]]

Latest revision as of 16:31, 12 March 2019

Shah Abbas konge av perserne
Shah Abbas I og en pasje
Må livet gi deg alt du ønsker fra tre lepper, de til din elsker, elven og koppen.

Sjah Abbas I (født 27. januar 1571?, død 19. januar 1629?) var den mest eminente herskeren av Safavide-dynastiet. Han var også kjent som sjah Abbas den store. Tidlig i oktober 1588 ble han Sjah av Persia da han gjorde opprør mot sin far, Muhammed Khobabanda, og satte ham i fengsel.

I en periode da Persia var preget av anarki ble han først utropt til hersker av Khorasan i 1581, og erobret den persiske tronen ved hjelp av Morshed Gholi Ostajlou, som han senere drepte i juli 1589. Bestemt på å bedre lykken for sitt land, vendte han seg først mot usbekerne, som okkuperte og trakasserte Khorasan. Etter en lang og hard krig tok han tilbake Mashhad, beseiret deretter usbekerne i et stort slag nær Herat i 1597, og drev dem ut av sitt rike.

Han flyttet sin hovedstad fra Qazvin til Isfahan i 1592. I 1599 hjalp den engelske soldaten og eventyreren sir Robert Shirley Abbas med å gjennomføre en betydelig militærreform. Med sin nye hær beseiret Abbas de osmanske tyrkerne i 1603, og tvang dem til å gi tilbake territoriene de hadde okkupert, inkludert Bagdad. I 1605 utvidet han sitt imperium over Eufrat etter en ny seier ved Basra. Sultan Ahmed I ble tvunget til å gi fra seg Shirvan og Kurdistan i 1611. De forente hærene til tyrkerne og tatarene ble fullstendig knust nær Sultanieh i 1618, og Abbas kunne inngå fred på svært gunstige vilkår.

Da tyrkerne gjenopptok krigen, falt Bagdad i hans hender etter ett års beleiring i 1623. I 1622 erobret han Hormuz fra portugiserne, med hjelp fra England, og mye av byens handel ble omdirigert til Bandar Abbas, som han hadde tatt fra portugiserne i 1615 og oppkalt etter seg selv.

Wikiartikkel


Oppgaver

Oppgave 193-60
Oppgave 200-34
Oppgave 305-28