|
|
| Line 1: |
Line 1: |
| | [[File:Harald V Norge.jpg|thumb|200px]] | | [[File:Harald V Norge.jpg|thumb|200px]] |
| | | | |
| − | '''Harald V''' (født 21. februar 1937 på [[Skaugum]]) er [[Norges konge]], sønn av kong [[Olav V]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]]. Han etterfulgte sin far den [[17. januar]] [[1991]] og ble da den første norske konge født i Norge på over 600 år (den forrige var [[Olav IV]] Håkonson, som ble konge i 1380). [[Det norske kongehuset|Den norske kongefamilien]] tilhører det nordtyske fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]] (ofte forkortet til Glücksburg eller Glücksborg, som er [[Glücksburg|en liten by]] i den tyske delstaten [[Schleswig-Holstein]] der familiesetet ligger). | + | '''Harald V''' (født 21. februar 1937 på [[Skaugum]]) er [[Norges konge]], sønn av kong [[Olav V]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]]. Han etterfulgte sin far den [[17. januar]] [[1991]] og ble da den første norske konge født i Norge på over 600 år (den forrige var [[Olav IV]] Håkonson, som ble konge i 1380). Han er gift med [[Sonja av Norge|dronning Sonja]], og har to barn: prinsesse [[Märtha Louise]] og kronprins [[Haakon Magnus av Norge|Haakon]]. |
| | | | |
| − | == Biografi ==
| + | [http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_V Wikiartikkel] |
| − | | |
| − | ===Familie===
| |
| − | [[File:Gluecksburgschloss.jpg|thumb|Familieslottet i den nordtyske byen [[Glücksburg]]]] | |
| − | | |
| − | Haralds slekt, huset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]], er egentlig en perifer gren av [[huset Oldenburg]], som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Medlemmene av slekten var hertuger av [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck]]. [[Friedrich Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Hertug Friedrich Wilhelm]] (1785–1831) ble hertug av Glücksburg. Hverken hertugene av Beck eller Glücksburg var suverene herskere, de mottok sine relativt små landområder i Nord-Tyskland i [[len]] fra de suverene hertugene av Schleswig og Holstein og før 1773 av hertugene av [[Holstein-Gottorp]]. Hertugene av Beck og Glücksburg var heller ikke spesielt rike, og hersket bare over et mindre antall bønder på den nordtyske landsbygda. Christian, den fjerde sønnen av Friedrich Wilhelm, ble valgt til tronfølger av den barnløse [[Frederik VII av Danmark]], siden Christian var gift med Frederiks kusine, [[Louise av Hessen]]. Da den eldre oldenburgske linjen døde ut kom huset Glücksburg på den danske tronen i [[1863]]. Christians barnebarn, [[Haakon VII|prins Carl av Danmark]], ble i 1905 valgt til norsk konge, og huset Glücksburg kom dermed på den norske tronen. Prins Carl, den senere Haakon VII, var far til [[Olav V av Norge]] og farfar til Harald V.
| |
| − | | |
| − | === Første leveår ===
| |
| − | Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på [[Skaugum]] i [[Asker]], var dette den første norske prinsefødsel på 567 år.
| |
| − | | |
| − | Sine første tre leveår tilbragte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge [[9. april]] [[1940]], flyktet kongefamilien, [[Stortinget]] og regjeringen fra Oslo med tog. På [[Elverum]] ble prinsen skilt fra sin far, [[Olav V|kronprins Olav]], da han sammen med sin mor, [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]], og sine to eldre søstre, [[prinsesse Ragnhild]] og [[prinsesse Astrid]], ble evakuert til Sverige. Etter at kampene i Norge var over, begynte forskjellige initiativer å versere i det tyskkontrollerte Norge om å skape et nazistkontrollert, reformert kongedømme med Harald som barnekonge. Kongen og regjeringen i London bestemte derfor at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i [[Amerikas forente stater]], hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill, [[Maryland]], like utenfor [[Washington D.C.]] Sammen med sin farfar, [[kong Haakon VII]], sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo [[7. juni]] [[1945]].
| |
| − | | |
| − | === Utdannelse ===
| |
| − | Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på [[Smestad skole]] i [[Oslo]]; fra foreldrenes side sikkert et bevisst brudd med gamle tradisjoner om kongelig privatundervisning, som må ha føltes unaturlige i den solidariske gjenoppbyggingstid for landet som alle, også kongefamilien, identifiserte seg med. Prinsen videreførte utdannelsen på [[Oslo katedralskole]], hvor han avla [[examen artium]] som [[rødruss]] (realartium) i [[1955]]. Samme år ble han immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo]], men tok i stedet utdannelse på [[Kavaleriets befalsskole]] på [[Trandum]] ([[1955]]–[[1956|56]]), etterfulgt av studier på [[Krigsskolen]] ([[1957]]–[[1959|59]]). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved [[Kavaleriets rekruttskole]] på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden [[1960]]–[[1962|62]] ved [[Balliol College (Oxford)|Balliol College]] ved [[Universitetet i Oxford]], hvor han fullførte studier innen [[samfunnsvitenskap]], [[historie]] og [[økonomi]].
| |
| − | | |
| − | === Kronprinsessens død ===
| |
| − | Kronprinsesse Märtha døde den 5. april 1954, etter flere års sykdom og tidvise fravær fra familien pga. behandling og rekonvalesens. Prinsen var midt i de mest sårbare ungdomsårene, og først i de senere år har kong Harald fortalt mer åpent om savnet og sorgen tapet av moren utløste.
| |
| − | | |
| − | === Kronprins ===
| |
| − | [[Haakon VII av Norge|Kong Haakon VII]] døde [[21. september]] [[1957]], og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i [[1958]] som [[regent]] i kong Olav Vs fravær. I voksnere år markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond [[WWF]].
| |
| − | | |
| − | === Idrettslige interesser ===
| |
| − | Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker flere ganger. Kronprinsen deltok på det norske OL-laget og [[Liste over norske flaggbærere i OL|bar Norges flagg]] ved åpningen av de [[Sommer-OL 1964|Olympiske leker i Tokyo]] i [[1964]]. Han vant seilasen om den skandinaviske [[Gullpokalen (seiling)|Gullpokalen]] i [[1968]], og vant [[Kieler-regattaen]] i [[1972]]. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i [[1982]]. Sommeren [[1987]] ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I [[1988]] vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i [[San Francisco]]. I [[2005]] vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV». I [[2007]] mottok Harald V [[Holmenkollmedaljen]] sammen med dronning Sonja.
| |
| − | | |
| − | Kong Harald er en ivrig jeger. Blant de mest trofaste deltagerne i Kongens jaktlag er samfunnstopper som [[Stein Erik Hagen]] og [[Gerhard Heiberg]]. Det knyttes betydelig prestisje til å delta i Kongens jaktlag.
| |
| − | | |
| − | === Ekteskap og familieliv ===
| |
| − | [[File:Austrattborgen7.JPG|thumb|Kongeparet og kronprinsparet under et besøk på [[Austråttborgen]] juni 2006]]I mars [[1968]] ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og [[Sonja av Norge|Sonja Haraldsen]] fra [[Vinderen]] i [[Oslo]]. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg [[29. august]] [[1968]] i [[Oslo Domkirke]].
| |
| − | | |
| − | * '''Ektefelle'''
| |
| − | ** H.M. dronning [[Sonja av Norge|Sonja]] (født [[4. juli]] [[1937]])
| |
| − | * '''Barn'''
| |
| − | ** Prinsesse [[Märtha Louise]] (født [[22. september]] [[1971]])
| |
| − | ** H.K.H. kronprins [[Haakon Magnus av Norge|Haakon]] (født [[20. juli]] [[1973]])
| |
| − | *'''Barnebarn'''
| |
| − | ** [[Maud Angelica Behn|Maud Angelica]] (født [[29. april]] [[2003]])
| |
| − | ** H.K.H. prinsesse [[Ingrid Alexandra]] (født [[21. januar]] [[2004]])
| |
| − | ** [[Leah Isadora Behn|Leah Isadora]] (født [[8. april]] [[2005]])
| |
| − | ** Prins [[Sverre Magnus av Norge|Sverre Magnus]] (født [[3. desember]] [[2005]])
| |
| − | ** [[Emma Tallulah Behn|Emma Tallulah]] (født [[29. september]] [[2008]])
| |
| − | | |
| − | === Kong Harald V ===
| |
| − | [[File:King Harald V of Norway big225593 (crop).jpg|thumb|Kong Harald i 2010, iført Hærens [[galla]]uniform.]]
| |
| − | Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den [[31. mai]] [[1990]]. Da kongen døde [[17. januar]] [[1991]], besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i [[Nidaros domkirke]] søndag den [[23. juni]] [[1991]], og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i [[1958]], og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.
| |
| − | | |
| − | Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den [[3. august]] [[1992]] en tale i [[Kiberg]] der de norske partisanene som kjempet på russisk side under [[andre verdenskrig]] ble [[Politisk rehabilitering|rehabilitert]]. Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.
| |
| − | | |
| − | Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.
| |
| − | | |
| − | I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer. På det mer personlige plan har kong Harald vist seg som en nøktern og omgjengelig konge, som til fulle behersker balansen mellom det nøkterne og det formelle, med vekt på det nøkterne og allmennorske, som kongen personlig åpenbart trives best med. Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester - og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum - formodentlig utfra egen, dyrekjøpt erfaring med virkningen av unødige formaliteter. Det falt derfor ikke kong Harald vanskelig å gi kronprins Haakon samtykke til å gifte seg med kronprinsesse [[Mette-Marit av Norge|Mette-Marit]]. Kongens uforbeholdne og lojale sanksjon av kronprinsessens person har bidratt til å fjerne enhver tidligere stigmatisering av henne, og styrket inntrykket av kongefamilien som en innbyrdes lojal og sterk, moderne storfamilie.
| |
| − | | |
| − | Kongen og [[Sonja av Norge|dronning Sonja]] har ledet en storstilt oppussing av [[Oslo slott]]; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på [[Åpent Slott]] har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.
| |
| − | | |
| − | === Sykdom ===
| |
| − | ==== Sykdomsfravær i 2003–04 ====
| |
| − | [[1. desember]] [[2003]] ble det annonsert at kong Harald V hadde fått [[blærekreft]]. Han ble operert på [[Radiumhospitalet]] [[8. desember]] samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Det kan ha skyldtes kongens erfaringer med spekulasjonene rundt hans egen mors mangeårige sykdom, som i offentligheten aldri ble omtalt som "kreft", en sykdom det på 50-tallet fremdeles heftet skam og uvitende undring og stillfarenhet ved. [[Haakon Magnus av Norge|Kronprins Haakon]] fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine plikter som [[monark]] [[13. april]] [[2004]]. Kongen, som tidligere hadde vært en kjent storrøyker, stumpet røyken etter dette. Flere mulige alternative resultater av operasjonen ble i tiden før kong Haralds friskmelding kjent for offentligheten; resultatet av dette må sies å være privat.
| |
| − | | |
| − | ==== Sykdomsfravær i 2005 ====
| |
| − | | |
| − | Den [[17. mars]] [[2005]] annonserte Slottet at kongen skulle opereres for [[aortastenose|subvalvulær aortastenose]], en [[hjerte]]sykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff.
| |
| − | | |
| − | Kongen ble operert den [[1. april]] for [[aortastenose]] ved [[Rikshospitalet]]. Professor [[Odd Geiran]] ledet operasjonen. Ved operasjonen ble en av [[kransarterie]]ne byttet ut, og [[aortaklaff]]en ble byttet ut med en biologisk. Den [[10. april]] måtte kongen igjen opereres. Væske hadde samlet seg rundt kongens hjertepose etter operasjonen ti dager tidligere. Operasjonen ble betegnet som vellykket.
| |
| | | | |
| − | Kronprinsen fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter [[7. juni]] 2005.
| |
| | | | |
| − | [http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_V Wikiartikkel]
| + | == '''Oppgaver''' == |
| | | | |
| | [[Oppgave 200-27]] | | [[Oppgave 200-27]] |
| | | | |
| | | | |
| − | [[Category:Norske monarker]]
| |
| | [[Category:Menn]] | | [[Category:Menn]] |
| | [[Category:Nordmenn]] | | [[Category:Nordmenn]] |
| | + | [[Category:Norske monarker]] |
| | [[Category:Huset Glücksburg]] | | [[Category:Huset Glücksburg]] |
| | [[Category:St. Olavs Orden]] | | [[Category:St. Olavs Orden]] |
| − | [[Category:Den Kongelige Norske Fortjenstorden ]] | + | [[Category:Den Kongelige Norske Fortjenstorden]] |
| | [[Category:St. Olavsmedaljen]] | | [[Category:St. Olavsmedaljen]] |
| | [[Category:Forsvarsmedaljen med laurbærgren]] | | [[Category:Forsvarsmedaljen med laurbærgren]] |
