Difference between revisions of "Karl den enfoldige"
Artaxerxes (talk | contribs) |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | '''Karl den enfoldige''', eller '''Karl III''' | + | [[File:Karl den enfoldige.jpg|thumb|right]] |
| + | '''Karl den enfoldige''', eller '''Karl III''' (''Charles le Simple'') (17. september 879 – 7. oktober 929) var en konge av [[Karolingerne|det karolinske dynastiet]] som styrte det vestfrankiske riket fra 893 til 922/923. | ||
| − | Karl var sønn av kong [[Ludvig | + | Karl var sønn av kong [[Ludvig II av Frankrike]], født etter farens død, og dennes tredje hustru [[Adelaide av Paris]]. Karl ble gift med [[Frederuna]] som døde i 917, og ble deretter gift med [[Edgiva av Wessex]] , datter av [[Edvard den eldre]] av [[England]], den 7. oktober 919. |
| − | Som barn ble Karl forhindret å innta tronen, først etter hans halvbror [[Karloman av Frankrike|Karloman]] som døde i 884 og deretter da hans onkel [[Karl den | + | Som barn ble Karl forhindret å innta tronen, først etter hans halvbror [[Karloman av Frankrike|Karloman]] som døde i 884 og deretter da hans onkel [[Karl den feite]] ble styrtet i 887. Isteden var det [[Odo, greve av Paris]] som etterfulgte Karl den feite. Karl den enfoldige ble faktisk kronet til konge i [[Reims]] allerede den 28. januar 893, men kunne først innta tronen etter at kong Odo døde i 898. Han var da 19 år gammel. |
| − | Karls vestfrankiske kongedømme var bortimot identisk med dagens [[Frankrike]], men i 911 ble han tvunget til å | + | Karls vestfrankiske kongedømme var bortimot identisk med dagens [[Frankrike]], men i 911 ble han tvunget til å gi hertugdømmet [[Normandie]] til vikinghøvdingen [[Rollo av Normandie]], antagelig identisk med den norske vikingen Gange-Rolv. Som motytelse for å få Normandie måtte Rollo forhindre nye vikingangrep og herjinger i Frankrike. Han skulle også gifte seg med kongens eldste og utenomekteskapelige datter Gisela, foruten å bli døpt. Det siste skal Rollo ikke ha tatt så høytidelig. |
I 898 dør [[Ludvig barnet]], den siste kongen av det østfrankiske riket, og da gjør Karl seg også til konge av [[Lotharingia]] med videre krav på hele det karolinske riktet. I 922 gjør noen føydalherrer opprør under ledelse av baronene [[Gilbert av Lorraine]], [[Rudolf av Burgund]] og hertug [[Robert I av Frankrike|Robert I]], bror til Odo og [[Hugo Capet]]s farfar. De fikk kronet Robert I som konge den 29. juni 922. Året etter ble kong Robert I drept i [[slaget ved Soissons]] den 15. juni 923, men hans sønn [[Hugo den store]] maktet å samle sine tropper til en fornyet kamp gjennom å vise fram sin fars lik og til slutt ble kong Karl beseiret. | I 898 dør [[Ludvig barnet]], den siste kongen av det østfrankiske riket, og da gjør Karl seg også til konge av [[Lotharingia]] med videre krav på hele det karolinske riktet. I 922 gjør noen føydalherrer opprør under ledelse av baronene [[Gilbert av Lorraine]], [[Rudolf av Burgund]] og hertug [[Robert I av Frankrike|Robert I]], bror til Odo og [[Hugo Capet]]s farfar. De fikk kronet Robert I som konge den 29. juni 922. Året etter ble kong Robert I drept i [[slaget ved Soissons]] den 15. juni 923, men hans sønn [[Hugo den store]] maktet å samle sine tropper til en fornyet kamp gjennom å vise fram sin fars lik og til slutt ble kong Karl beseiret. | ||
| − | Hertug Robert av Burgund ble valgt til ny konge mens Karl flyktet til sin | + | Hertug Robert av Burgund ble valgt til ny konge mens Karl flyktet til sin vasall [[Herbert II av Veramndois]], men dennes søster var gift med Robert I og han lot Karl bli satt i fangenskap i et av tårnene i festningen [[Péronne]] i [[Somme]] der han til slutt døde etter seks års fangenskap. Han ble begravd i Péronne ved klostret Saint-Fursy. |
| − | Hans hustru Edgiva flyktet til England med sønnen som derfor fikk navnet [[Ludvig fra den andre siden av havet]] da han senere kom tilbake for å bli kronet til konge som Ludvig IV av Frankrike i 936. | + | Hans hustru Edgiva flyktet til England med sønnen som derfor fikk navnet [[Ludvig fra den andre siden av havet]] da han senere kom tilbake for å bli kronet til konge som Ludvig IV av Frankrike i 936. Karl ble ikke kalt for «den enfoldige» fordi han var mindre begavet; tilnavnet betyr snarere «den ærlige». |
| − | + | =='''Oppgaver'''== | |
| + | [[Oppgave 200-44]] | ||
| − | [[Category: | + | [[Category:Frankiske keisere]] |
[[Category:Menn]] | [[Category:Menn]] | ||
[[Category:Født 879]] | [[Category:Født 879]] | ||
Revision as of 02:00, 30 December 2011
Karl den enfoldige, eller Karl III (Charles le Simple) (17. september 879 – 7. oktober 929) var en konge av det karolinske dynastiet som styrte det vestfrankiske riket fra 893 til 922/923.
Karl var sønn av kong Ludvig II av Frankrike, født etter farens død, og dennes tredje hustru Adelaide av Paris. Karl ble gift med Frederuna som døde i 917, og ble deretter gift med Edgiva av Wessex , datter av Edvard den eldre av England, den 7. oktober 919.
Som barn ble Karl forhindret å innta tronen, først etter hans halvbror Karloman som døde i 884 og deretter da hans onkel Karl den feite ble styrtet i 887. Isteden var det Odo, greve av Paris som etterfulgte Karl den feite. Karl den enfoldige ble faktisk kronet til konge i Reims allerede den 28. januar 893, men kunne først innta tronen etter at kong Odo døde i 898. Han var da 19 år gammel.
Karls vestfrankiske kongedømme var bortimot identisk med dagens Frankrike, men i 911 ble han tvunget til å gi hertugdømmet Normandie til vikinghøvdingen Rollo av Normandie, antagelig identisk med den norske vikingen Gange-Rolv. Som motytelse for å få Normandie måtte Rollo forhindre nye vikingangrep og herjinger i Frankrike. Han skulle også gifte seg med kongens eldste og utenomekteskapelige datter Gisela, foruten å bli døpt. Det siste skal Rollo ikke ha tatt så høytidelig.
I 898 dør Ludvig barnet, den siste kongen av det østfrankiske riket, og da gjør Karl seg også til konge av Lotharingia med videre krav på hele det karolinske riktet. I 922 gjør noen føydalherrer opprør under ledelse av baronene Gilbert av Lorraine, Rudolf av Burgund og hertug Robert I, bror til Odo og Hugo Capets farfar. De fikk kronet Robert I som konge den 29. juni 922. Året etter ble kong Robert I drept i slaget ved Soissons den 15. juni 923, men hans sønn Hugo den store maktet å samle sine tropper til en fornyet kamp gjennom å vise fram sin fars lik og til slutt ble kong Karl beseiret.
Hertug Robert av Burgund ble valgt til ny konge mens Karl flyktet til sin vasall Herbert II av Veramndois, men dennes søster var gift med Robert I og han lot Karl bli satt i fangenskap i et av tårnene i festningen Péronne i Somme der han til slutt døde etter seks års fangenskap. Han ble begravd i Péronne ved klostret Saint-Fursy.
Hans hustru Edgiva flyktet til England med sønnen som derfor fikk navnet Ludvig fra den andre siden av havet da han senere kom tilbake for å bli kronet til konge som Ludvig IV av Frankrike i 936. Karl ble ikke kalt for «den enfoldige» fordi han var mindre begavet; tilnavnet betyr snarere «den ærlige».