Difference between revisions of "Gilbert du Motier de La Fayette"
Artaxerxes (talk | contribs) |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[File:Marquis_de_Lafayette_1.jpg|right|200px|Gilbert du Motier, marquis de La Fayette]] | [[File:Marquis_de_Lafayette_1.jpg|right|200px|Gilbert du Motier, marquis de La Fayette]] | ||
| − | '''Marie-Joseph Paul Yves Roch Gilbert du Motier, marquis de la Fayette''' | + | '''Marie-Joseph Paul Yves Roch Gilbert du Motier, marquis de la Fayette''' (født 6. september 1757 i [[Château de Chavaniac]], [[Auvergne]], død 20. mai 1834 i Paris) var en fransk general. |
| − | La Fayette tilhørte en høytstående | + | La Fayette tilhørte en høytstående adelig slekt i [[Auvergne]]. Faren var en offiser, som falt ved [[Minden]] i 1759. Hans mor døde i 1770. 16 år gammel giftet han seg med Marie Adrienne Francoise de Noailles, som tilhørte en av Frankrikes mest innflytelsesrike adelige familier. |
| − | |||
[[File:Washington and Lafayette.jpg|right|200px|La Fayette og George Washington ved Valley Forge.]] | [[File:Washington and Lafayette.jpg|right|200px|La Fayette og George Washington ved Valley Forge.]] | ||
| − | La Fayette var 19 år da | + | La Fayette var 19 år da de amerikanske koloniene erklærte sin uavhengighet av Storbritannia i 1776. De amerikanske frihetsideene gjorde sterkt inntrykk på den unge kapteinen, også forsterket av hans bekjentskap med [[Benjamin Franklin]]. Han trosset kongens forbud og dro til Amerika i april 1777. Etter en båtreise på to måneder steg han i land i [[Philadelphia]], hovedsete for den nye regjeringa. Han meldte seg til tjeneste for kongressen, og ble straks utnevnt til offiser i De forente staters hær med generalmajors rang. |
Etter et diplomatisk oppdrag i hjemlandet, der formålet var å overtale den franske kongen til å komme de nye statene til unnsetning med en større ekspedisjonsstyrke, kom han tilbake til USA i 1780. Av [[George Washington]], som han utviklet et livslangt vennskap med, ble han betrodd kommandoen over troppene i staten [[Virginia]]. Han deltok ved det avgjørende [[Slaget ved Yorktown]], som endte med [[Charles Cornwallis]]' kapitulasjon. | Etter et diplomatisk oppdrag i hjemlandet, der formålet var å overtale den franske kongen til å komme de nye statene til unnsetning med en større ekspedisjonsstyrke, kom han tilbake til USA i 1780. Av [[George Washington]], som han utviklet et livslangt vennskap med, ble han betrodd kommandoen over troppene i staten [[Virginia]]. Han deltok ved det avgjørende [[Slaget ved Yorktown]], som endte med [[Charles Cornwallis]]' kapitulasjon. | ||
| Line 12: | Line 11: | ||
La Fayette vendte hjem til Frankrike i 1782, og ble utnevnt til [[feltmarskalk]]. | La Fayette vendte hjem til Frankrike i 1782, og ble utnevnt til [[feltmarskalk]]. | ||
| − | |||
[[File:Lafayette.png|right|200px]] | [[File:Lafayette.png|right|200px]] | ||
| − | Gjennom 1780-åra markerte La Fayette seg som talsmann for den liberalt innstilte delen av aristokratiet. Ved | + | Gjennom 1780-åra markerte La Fayette seg som talsmann for den liberalt innstilte delen av aristokratiet. Ved stenderforsamlingen 1789 var han deputert for adelen fra Auvergne, men sto hele tiden på de reformvennliges side. Han ble valgt til visepresident i denne nasjonalforsamlingen. Den 11. juli 1789 la han frem utkastet til [[Menneskerettighetserklæringen]], basert på [[Thomas Jefferson]]s Uavhengighetserklæring fra 1776, for den grunnlovgivende forsamlingen. |
| − | |||
| − | Han ble valgt til visepresident i denne nasjonalforsamlingen. Den 11. juli 1789 la han frem utkastet til [[Menneskerettighetserklæringen]], basert på [[Thomas Jefferson]]s Uavhengighetserklæring fra 1776, for den grunnlovgivende forsamlingen. | ||
I juli 1789 ble han utnevnt til kommandant for den nyopprettede nasjonalgarden. Funksjonen innebar blant annet ansvaret for kongens sikkerhet. Men under parisernes marsj til [[Versailles]] den 5. oktober for å kreve brød til folket holdt han troppene tilbake, og lot på den måten kongen for første gang møte folket ansikt til ansikt. Nasjonalgarden var likeledes fraværende den 20. juni 1792, da en folkemengde tok seg inn i [[Louvre]] – der kongefamilien nå var tvunget til å oppholde seg – og tok kongen med seg ut i gatene for at han skulle demonstrere sin folkelighet. Det var ved denne anledninga at [[Marie Antoinette]] uttalte: ''«Jeg vet godt at La Fayette beskytter oss. Men hvem skal beskytte oss mot La Fayette?»'' | I juli 1789 ble han utnevnt til kommandant for den nyopprettede nasjonalgarden. Funksjonen innebar blant annet ansvaret for kongens sikkerhet. Men under parisernes marsj til [[Versailles]] den 5. oktober for å kreve brød til folket holdt han troppene tilbake, og lot på den måten kongen for første gang møte folket ansikt til ansikt. Nasjonalgarden var likeledes fraværende den 20. juni 1792, da en folkemengde tok seg inn i [[Louvre]] – der kongefamilien nå var tvunget til å oppholde seg – og tok kongen med seg ut i gatene for at han skulle demonstrere sin folkelighet. Det var ved denne anledninga at [[Marie Antoinette]] uttalte: ''«Jeg vet godt at La Fayette beskytter oss. Men hvem skal beskytte oss mot La Fayette?»'' | ||
| − | La Fayettes rolle under revolusjonen er imidlertid tvetydig. Da han så at kongefamiliens stilling ble forverret dag for dag, gikk han i opposisjon mot | + | La Fayettes rolle under revolusjonen er imidlertid tvetydig. Da han så at kongefamiliens stilling ble forverret dag for dag, gikk han i opposisjon mot jakobinerne, og ville bruke armeen for å gjenopprette et konstitusjonelt monarki. 19. august 1792 ble han erklært som fiende av nasjonen, og måtte flykte til [[Liége]]. Han ble tatt til fange av prøysserne og holdt i forvaring av østerrikerne, og USAs forsøk på å få ham løslatt var nytteløse. |
| − | |||
[[File:Marquis de Lafayette.jpg|right|200px|Den eldre La Fayette]] | [[File:Marquis de Lafayette.jpg|right|200px|Den eldre La Fayette]] | ||
Det var først ved fredsslutningen i [[Campo-Formio]] i 1797 at det lyktes [[Napoleon]] å få La Fayette løslatt. [[Direktoriet]] nektet ham å vende tilbake til Frankrike, men han fikk komme hjem i 1799, og fortsatte å spille en viss politisk rolle. La Fayette sluttet seg aldri til noen partier og grupperinger, men handlet alltid etter sin egen overbevisning. I 1802 stemte han mot utnevnelsen av Napoleon til konsul på livstid, og i 1804 stemte han mot kroningen av Napoleon til keiser. | Det var først ved fredsslutningen i [[Campo-Formio]] i 1797 at det lyktes [[Napoleon]] å få La Fayette løslatt. [[Direktoriet]] nektet ham å vende tilbake til Frankrike, men han fikk komme hjem i 1799, og fortsatte å spille en viss politisk rolle. La Fayette sluttet seg aldri til noen partier og grupperinger, men handlet alltid etter sin egen overbevisning. I 1802 stemte han mot utnevnelsen av Napoleon til konsul på livstid, og i 1804 stemte han mot kroningen av Napoleon til keiser. | ||
| − | Han levde tilbaketrukket under | + | Han levde tilbaketrukket under det første keiserdømmet, men vendte tilbake til offentligheten under restaurasjonen, og deltok i visst monn i de politiske begivenhetene under [[de 100 dagene]]. Mellom 1818 og 1830 var han deputert til nasjonalforsamlingen fra henholdsvis [[Sarthe]], [[Seine-et-Marne]] og [[Meaux]], og talte og stemte alltid på den liberale siden i opposisjon mot reaksjonære krefter. Fra juli 1824 til september 1825 gjestet han De forente stater. Dette ble en triumfferd, der han overalt ble overøst med hyllest og hedersbevisninger. Han ble også overrakt en sum på 200 000 $ og en eiendom på 12 000 ha i Florida. |
| + | |||
| + | Under [[julirevolusjonen]] i 1830 tok den aldrende La Fayette igjen kommandoen over nasjonalgarden, men uten større faglig eller politisk suksess. | ||
| − | |||
La Fayette døde i Paris 20. mai 1834, og ligger gravlagt på [[Picpus-kirkegården]] i Paris. | La Fayette døde i Paris 20. mai 1834, og ligger gravlagt på [[Picpus-kirkegården]] i Paris. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[http://en.wikipedia.org/wiki/Gilbert_du_Motier,_marquis_de_Lafayette Engelsk wikiartikkel] | [http://en.wikipedia.org/wiki/Gilbert_du_Motier,_marquis_de_Lafayette Engelsk wikiartikkel] | ||
| Line 50: | Line 42: | ||
[[Category:Franskmenn]] | [[Category:Franskmenn]] | ||
[[Category:Franske politikere]] | [[Category:Franske politikere]] | ||
| − | [[Category:Franske | + | [[Category:Franske feltmarskalker]] |
[[Category:Franske revolusjonære]] | [[Category:Franske revolusjonære]] | ||
[[Category:Franske adelige]] | [[Category:Franske adelige]] | ||
Revision as of 01:42, 6 December 2011
Marie-Joseph Paul Yves Roch Gilbert du Motier, marquis de la Fayette (født 6. september 1757 i Château de Chavaniac, Auvergne, død 20. mai 1834 i Paris) var en fransk general.
La Fayette tilhørte en høytstående adelig slekt i Auvergne. Faren var en offiser, som falt ved Minden i 1759. Hans mor døde i 1770. 16 år gammel giftet han seg med Marie Adrienne Francoise de Noailles, som tilhørte en av Frankrikes mest innflytelsesrike adelige familier.
La Fayette var 19 år da de amerikanske koloniene erklærte sin uavhengighet av Storbritannia i 1776. De amerikanske frihetsideene gjorde sterkt inntrykk på den unge kapteinen, også forsterket av hans bekjentskap med Benjamin Franklin. Han trosset kongens forbud og dro til Amerika i april 1777. Etter en båtreise på to måneder steg han i land i Philadelphia, hovedsete for den nye regjeringa. Han meldte seg til tjeneste for kongressen, og ble straks utnevnt til offiser i De forente staters hær med generalmajors rang.
Etter et diplomatisk oppdrag i hjemlandet, der formålet var å overtale den franske kongen til å komme de nye statene til unnsetning med en større ekspedisjonsstyrke, kom han tilbake til USA i 1780. Av George Washington, som han utviklet et livslangt vennskap med, ble han betrodd kommandoen over troppene i staten Virginia. Han deltok ved det avgjørende Slaget ved Yorktown, som endte med Charles Cornwallis' kapitulasjon.
La Fayette vendte hjem til Frankrike i 1782, og ble utnevnt til feltmarskalk.
Gjennom 1780-åra markerte La Fayette seg som talsmann for den liberalt innstilte delen av aristokratiet. Ved stenderforsamlingen 1789 var han deputert for adelen fra Auvergne, men sto hele tiden på de reformvennliges side. Han ble valgt til visepresident i denne nasjonalforsamlingen. Den 11. juli 1789 la han frem utkastet til Menneskerettighetserklæringen, basert på Thomas Jeffersons Uavhengighetserklæring fra 1776, for den grunnlovgivende forsamlingen.
I juli 1789 ble han utnevnt til kommandant for den nyopprettede nasjonalgarden. Funksjonen innebar blant annet ansvaret for kongens sikkerhet. Men under parisernes marsj til Versailles den 5. oktober for å kreve brød til folket holdt han troppene tilbake, og lot på den måten kongen for første gang møte folket ansikt til ansikt. Nasjonalgarden var likeledes fraværende den 20. juni 1792, da en folkemengde tok seg inn i Louvre – der kongefamilien nå var tvunget til å oppholde seg – og tok kongen med seg ut i gatene for at han skulle demonstrere sin folkelighet. Det var ved denne anledninga at Marie Antoinette uttalte: «Jeg vet godt at La Fayette beskytter oss. Men hvem skal beskytte oss mot La Fayette?»
La Fayettes rolle under revolusjonen er imidlertid tvetydig. Da han så at kongefamiliens stilling ble forverret dag for dag, gikk han i opposisjon mot jakobinerne, og ville bruke armeen for å gjenopprette et konstitusjonelt monarki. 19. august 1792 ble han erklært som fiende av nasjonen, og måtte flykte til Liége. Han ble tatt til fange av prøysserne og holdt i forvaring av østerrikerne, og USAs forsøk på å få ham løslatt var nytteløse.
Det var først ved fredsslutningen i Campo-Formio i 1797 at det lyktes Napoleon å få La Fayette løslatt. Direktoriet nektet ham å vende tilbake til Frankrike, men han fikk komme hjem i 1799, og fortsatte å spille en viss politisk rolle. La Fayette sluttet seg aldri til noen partier og grupperinger, men handlet alltid etter sin egen overbevisning. I 1802 stemte han mot utnevnelsen av Napoleon til konsul på livstid, og i 1804 stemte han mot kroningen av Napoleon til keiser.
Han levde tilbaketrukket under det første keiserdømmet, men vendte tilbake til offentligheten under restaurasjonen, og deltok i visst monn i de politiske begivenhetene under de 100 dagene. Mellom 1818 og 1830 var han deputert til nasjonalforsamlingen fra henholdsvis Sarthe, Seine-et-Marne og Meaux, og talte og stemte alltid på den liberale siden i opposisjon mot reaksjonære krefter. Fra juli 1824 til september 1825 gjestet han De forente stater. Dette ble en triumfferd, der han overalt ble overøst med hyllest og hedersbevisninger. Han ble også overrakt en sum på 200 000 $ og en eiendom på 12 000 ha i Florida.
Under julirevolusjonen i 1830 tok den aldrende La Fayette igjen kommandoen over nasjonalgarden, men uten større faglig eller politisk suksess.
La Fayette døde i Paris 20. mai 1834, og ligger gravlagt på Picpus-kirkegården i Paris.