Difference between revisions of "Gebhard Leberecht von Blücher"
Artaxerxes (talk | contribs) |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
| Line 2: | Line 2: | ||
'''Gebhard Leberecht von Blücher''' (født 16. desember 1742 i [[Rostock]], [[Tyskland]], død 12. september 1819 i Krieblowitz/[[Schlesien]]) var en preussisk [[generalfeltmarskalk]] og fyrste av Wahlstatt. | '''Gebhard Leberecht von Blücher''' (født 16. desember 1742 i [[Rostock]], [[Tyskland]], død 12. september 1819 i Krieblowitz/[[Schlesien]]) var en preussisk [[generalfeltmarskalk]] og fyrste av Wahlstatt. | ||
| − | Blücher var av en gammel nordtysk landeier- og adelsfamilie, i hvert fall tilbake fra [[1200-tallet]]. Han startet sin militære karriere som husar i den svenske hæren, bare 16 år gammel. På denne tiden var Sverige i krig med Preussen under [[Syvårskrigen]], og under kampene i | + | Blücher var av en gammel nordtysk landeier- og adelsfamilie, i hvert fall tilbake fra [[1200-tallet]]. Han startet sin militære karriere som husar i den svenske hæren, bare 16 år gammel. På denne tiden var Sverige i krig med Preussen under [[Syvårskrigen]], og under kampene i Svensk Pommern ble den unge Blücher tatt til fange av de preussiske styrkene under ledelse av oberst [[Wilhelm Sebastian von Belling]]. Belling ble så imponert av den unge soldaten at han fikk ham til å slutte seg til sitt preussiske regiment. |
| − | Han kjempet i de preussiske styrkene resten av Syvårskrigen, men var en villstyring og sendte i 1773 et uforskammet oppsigelsesbrev til [[Fredrik II av Preussen | + | Han kjempet i de preussiske styrkene resten av Syvårskrigen, men var en villstyring og sendte i 1773 et uforskammet oppsigelsesbrev til [[Fredrik II av Preussen]] og kongen svarte med ordene ''Der Rittmeister von Blücher kann sich zum Teufel scheren'' Rittmeister von Blücher kan dra til djevelen). |
| − | Blücher kunne ikke vende tilbake til en militære karriere så lenge Fredrik den store var i live, og var en velstående landeier i de neste 15 årene. Men da kongen døde i 1786, ble han året etter gjeninnsatt som | + | Blücher kunne ikke vende tilbake til en militære karriere så lenge Fredrik den store var i live, og var en velstående landeier i de neste 15 årene. Men da kongen døde i 1786, ble han året etter gjeninnsatt som major i sitt tidligere regiment, ''De røde husarer''. Han tok del i ekspedisjonen mot [[Nederland]] samme år, og ble året etter forfremmet til oberstløytnant. Det følgende året, 1789, ble han tildelt Preussens høyeste militære orden, [[Pour le Mérite]] og ble i 1794 oberst i ''De røde husarer''. I 1793 og 1794 utmerket han seg i kamper mot franskmennene og ble forfremmet til generalmajor, og i 1801 generalløytnant. |
== Napoleonskrigene == | == Napoleonskrigene == | ||
| − | Blücher er mest kjent for sin innsats under [[Napoleonskrigene]]. I 1813 ble han utnevnt til øverstkommanderende for den schlesiske armé. Han fikk [[Gerhard von Scharnhorst]] som stabssjef og [[August von Gneisenau]] som generalkvartermester. Nyttårsnatt 1813 gikk Blüchers armé over [[Rhinen]]. Sammen med Gneisenau hadde Blücher en stor del av æren for [[ | + | Blücher er mest kjent for sin innsats under [[Napoleonskrigene]]. I 1813 ble han utnevnt til øverstkommanderende for den schlesiske armé. Han fikk [[Gerhard von Scharnhorst]] som stabssjef og [[August von Gneisenau]] som generalkvartermester. Nyttårsnatt 1813 gikk Blüchers armé over [[Rhinen]]. Sammen med Gneisenau hadde Blücher en stor del av æren for seieren ved [[Waterloo]]. Som belønning for sine seirer ble Blücher utnevnt til fyrste. |
Blücher døde i 1819 på sitt gods Krieblowitz i [[Schlesien]]. | Blücher døde i 1819 på sitt gods Krieblowitz i [[Schlesien]]. | ||
Revision as of 00:08, 6 December 2011
Gebhard Leberecht von Blücher (født 16. desember 1742 i Rostock, Tyskland, død 12. september 1819 i Krieblowitz/Schlesien) var en preussisk generalfeltmarskalk og fyrste av Wahlstatt.
Blücher var av en gammel nordtysk landeier- og adelsfamilie, i hvert fall tilbake fra 1200-tallet. Han startet sin militære karriere som husar i den svenske hæren, bare 16 år gammel. På denne tiden var Sverige i krig med Preussen under Syvårskrigen, og under kampene i Svensk Pommern ble den unge Blücher tatt til fange av de preussiske styrkene under ledelse av oberst Wilhelm Sebastian von Belling. Belling ble så imponert av den unge soldaten at han fikk ham til å slutte seg til sitt preussiske regiment.
Han kjempet i de preussiske styrkene resten av Syvårskrigen, men var en villstyring og sendte i 1773 et uforskammet oppsigelsesbrev til Fredrik II av Preussen og kongen svarte med ordene Der Rittmeister von Blücher kann sich zum Teufel scheren Rittmeister von Blücher kan dra til djevelen).
Blücher kunne ikke vende tilbake til en militære karriere så lenge Fredrik den store var i live, og var en velstående landeier i de neste 15 årene. Men da kongen døde i 1786, ble han året etter gjeninnsatt som major i sitt tidligere regiment, De røde husarer. Han tok del i ekspedisjonen mot Nederland samme år, og ble året etter forfremmet til oberstløytnant. Det følgende året, 1789, ble han tildelt Preussens høyeste militære orden, Pour le Mérite og ble i 1794 oberst i De røde husarer. I 1793 og 1794 utmerket han seg i kamper mot franskmennene og ble forfremmet til generalmajor, og i 1801 generalløytnant.
Napoleonskrigene
Blücher er mest kjent for sin innsats under Napoleonskrigene. I 1813 ble han utnevnt til øverstkommanderende for den schlesiske armé. Han fikk Gerhard von Scharnhorst som stabssjef og August von Gneisenau som generalkvartermester. Nyttårsnatt 1813 gikk Blüchers armé over Rhinen. Sammen med Gneisenau hadde Blücher en stor del av æren for seieren ved Waterloo. Som belønning for sine seirer ble Blücher utnevnt til fyrste.
Blücher døde i 1819 på sitt gods Krieblowitz i Schlesien.