Adolf Eichmann

Adolf Eichmann

Adolf Eichmann i retten i Israel.

Adolf Eichmann (født 19. mars 1906 i Solingen i Tyskland, henrettet 1. juni 1962 i Ramla nær Tel Aviv i Israel) var en krigsforbryter under det tredje rike. Han var en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust, forsøket på å utrydde jødene. Han organiserte identifisering av dem som skulle sendes til konsentrasjonsleirene, og transporten dit og ble ofte kalt det tredje rikes «sjefsbøddel».

Da andre verdenskrig brøt ut var Eichmann SS-Hauptsturmführer og ledet Kontoret for jødisk emigrasjon. RuSHA sponset en reise til Palestina, hvor han studerte muligheten for et jødisk land. Han samarbeidet med zionistbevegelsen for å øke hastigheten på emigrasjon fra Tyskland. Mot slutten av 1939 ble kontoret utvidet til å dekke hele Det tredje rike.

I 1940 ble Eichmann overført fra SD til Gestapo. Samme år ble han forfremmet til SS-Sturmbannführer og mindre enn et år senere til SS-Obersturmbannführer. Han fikk ansvar for den jødiske seksjonen i Gestapos avdeling for religionsspørsmål, underlagt Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Hans posisjon var kjent under kodenavnet «IV-B4».

Allerede høsten 1941 fortalte Reinhard Heydrich Eichmann at samtlige jøder i den tysk-kontrollerte delen av Europa skulle utryddes. I 1942 inviterte deretter Heydrich ham til Wannsee-konferansen, hvor man kom frem til en definitiv politikk overfor jødene. Man bestemte da Endlösung, «den endelige løsningen», som var utryddelse. Eichmann fikk ansvaret for å administrere transport til tilintetgjørelsesleirene i det okkuperte Polen. I de neste to årene gikk han helt opp i denne oppgaven og skrøt ofte av at han personlig hadde sendt fem millioner jøder i døden via sine tog.

Mot slutten av andre verdenskrig ble Eichmann tatt til fange av amerikanske styrker. Som fange presenterte han seg som Otto Eckmann, og soldatene hadde ingen anelse om hans sentrale rolle i Holocaust.

Tidlig i 1946 klarte han å flykte og gikk i dekning på ulike steder av Tyskland.

I 1948 fikk han innreisetillatelse til Argentina under dekknavnet Riccardo Klement, men valgte å ikke benytte den umiddelbart.

Ved å bruke sitt falske navn og utgi seg som en «demobilisert soldat fra Wehrmacht», flyktet han i begynnelsen av 1950 fra Tyskland til Italia. Ved å benytte denne løgnen overfor en fransiskanermunk med nære forbindelser til titularbiskop Alois Hudal, ble han tildelt et humanitært pass fra den internasjonale Røde Kors-komiteen i Genève og et argentinsk visum. Begge dokumentene ble utstedet til "Riccardo Klement, tekniker". Eichmann reiste med et skip til Argentina den 14. juli 1950.

Senere fikk den israelske statsminister David Ben-Gurion vite om at Eichmann var i Argentina. Han gav Mossad i oppdrag å lete etter ham. De fikk verifisert at "Ricardo Klement" var Eichmann. Med godkjenning fra Israels regjering ble han bortført den 11. mai 1960, bragt til Jerusalem og stilt for retten.

Eichmann ble funnet skyldig på alle tiltalepunkter og dømt til døden 15. desember 1961. Han ble hengt noen minutter over midnatt 1. juni 1962 i Ramla-fengselet. Dette er den eneste henrettelse under sivil lovgivning som er utført i Israel. Hans legeme ble kremert, og asken ble strødd i havet, offisielt fordi ingen nasjon måtte gi ham et siste hvilested.

Wikiartikkel
Oppgave 304-41