Difference between revisions of "Al-Haitham"
Titansable (talk | contribs) m (moved Alhazen to Al-Haitham: Automatisk endret til norsk tittel) |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[File:Ibn al-Haytham.png|thumb|Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham fra en Irakisk pengeseddel, 1982]] | [[File:Ibn al-Haytham.png|thumb|Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham fra en Irakisk pengeseddel, 1982]] | ||
| − | '''Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham''' | + | '''Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham''' eller ''Alhazen'', (født ca. [[965]], død [[1039]]) var en arabisk [[astronom]], [[fysiker]] og [[matematiker]]. Han var født i [[Basra]] i [[Persia]], nå [[Irak]], og døde trolig i [[Kairo]]. |
Al-Haitham var en pionér innafor [[optikk]], ingeniørvitenskap og astronomi. Han gjorde studier av det menneskelige øyet og synssansen, han skrev om lysbrytning, spesielt lysbrytning i [[atmosfæren]], og forklarte bl.a. hvorfor sol og måne virker større rett over horisonten. Han forklarte hvordan [[Optisk linse|linse]]r virker, og eksperimenterte med parabolspeil. Han forklarte lysets brytning ved overgangen til et tettere medium. Han diskuterte problemet med [[regnbue]]n, men uten å komme fram til en holdbar forklaring. | Al-Haitham var en pionér innafor [[optikk]], ingeniørvitenskap og astronomi. Han gjorde studier av det menneskelige øyet og synssansen, han skrev om lysbrytning, spesielt lysbrytning i [[atmosfæren]], og forklarte bl.a. hvorfor sol og måne virker større rett over horisonten. Han forklarte hvordan [[Optisk linse|linse]]r virker, og eksperimenterte med parabolspeil. Han forklarte lysets brytning ved overgangen til et tettere medium. Han diskuterte problemet med [[regnbue]]n, men uten å komme fram til en holdbar forklaring. | ||
| Line 6: | Line 6: | ||
Hovedverket hans er sjubindsverket ''Optikk'' (''Kitab al-Manazir''), skrevet mellom [[1015]] og [[1021]], og senere oversatt til latin mot slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. Verket fikk stor betydning gjennom [[middelalderen]] og [[renessansen]], og påvirka senere bl.a. [[Roger Bacon]] og [[Johannes Kepler]]. Arbeider av al-Haitham om geometri ble gjenfunnet i [[Bibliothèque nationale de France]] i [[Paris]] i [[1834]]. Andre manuskripter er bevart i [[Leiden]] og i [[Bodleian Library|Bodleian-biblioteket]] i [[Oxford]]. | Hovedverket hans er sjubindsverket ''Optikk'' (''Kitab al-Manazir''), skrevet mellom [[1015]] og [[1021]], og senere oversatt til latin mot slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. Verket fikk stor betydning gjennom [[middelalderen]] og [[renessansen]], og påvirka senere bl.a. [[Roger Bacon]] og [[Johannes Kepler]]. Arbeider av al-Haitham om geometri ble gjenfunnet i [[Bibliothèque nationale de France]] i [[Paris]] i [[1834]]. Andre manuskripter er bevart i [[Leiden]] og i [[Bodleian Library|Bodleian-biblioteket]] i [[Oxford]]. | ||
| − | ''Optikk'' er trolig det første verket i historia som bruker en [[vitenskapelig metode]]. I [[antikken]] trodde en at sannheten nås gjennom [[Logikk|logisk resonnement]] alene; eksperimenter ble brukt til demonstrasjoner. Al-Haitham brukte eksperimenter til å teste teoriene sine. F.eks. brukte han eksperimenter for å bevise at [[Aristoteles]] hadde rett i sin teori om at syn skyldtes at øyet mottok lys fra den sette gjenstanden - og ikke at øyet sendte ut stråler, som [[Euklid av Alexandria|Evklid]] og [[Ptolemaios]] hadde | + | ''Optikk'' er trolig det første verket i historia som bruker en [[vitenskapelig metode]]. I [[antikken]] trodde en at sannheten nås gjennom [[Logikk|logisk resonnement]] alene; eksperimenter ble brukt til demonstrasjoner. Al-Haitham brukte eksperimenter til å teste teoriene sine. F.eks. brukte han eksperimenter for å bevise at [[Aristoteles]] hadde rett i sin teori om at syn skyldtes at øyet mottok lys fra den sette gjenstanden - og ikke at øyet sendte ut stråler, som [[Euklid av Alexandria|Evklid]] og [[Ptolemaios]] hadde hevdet. |
| − | + | [http://en.wikipedia.org/wiki/Alhazen Wikiartikkel] | |
| − | + | [[Oppgave 200-6]] | |
| − | + | {{DEFAULTSORT:Al-Haitham}} | |
| − | |||
| − | |||
| − | + | [[Category:Arabere]] | |
| − | + | [[Category:Irakkere]] | |
| − | + | [[Category:Arabiske astronomer]] | |
| − | + | [[Category:Arabiske optikere]] | |
| − | + | [[Category:Arabiske matematikere]] | |
| − | + | [[Category:Født 965]] | |
| − | [[Category: | + | [[Category:Død 1039]] |
| − | [[Category: | ||
| − | [[Category: | ||
| − | [[Category: | ||
| − | [[Category: | ||
| − | [[Category:Født 965 | ||
| − | [[Category:Død 1039 | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Revision as of 22:25, 14 November 2010
Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham eller Alhazen, (født ca. 965, død 1039) var en arabisk astronom, fysiker og matematiker. Han var født i Basra i Persia, nå Irak, og døde trolig i Kairo.
Al-Haitham var en pionér innafor optikk, ingeniørvitenskap og astronomi. Han gjorde studier av det menneskelige øyet og synssansen, han skrev om lysbrytning, spesielt lysbrytning i atmosfæren, og forklarte bl.a. hvorfor sol og måne virker større rett over horisonten. Han forklarte hvordan linser virker, og eksperimenterte med parabolspeil. Han forklarte lysets brytning ved overgangen til et tettere medium. Han diskuterte problemet med regnbuen, men uten å komme fram til en holdbar forklaring.
Hovedverket hans er sjubindsverket Optikk (Kitab al-Manazir), skrevet mellom 1015 og 1021, og senere oversatt til latin mot slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. Verket fikk stor betydning gjennom middelalderen og renessansen, og påvirka senere bl.a. Roger Bacon og Johannes Kepler. Arbeider av al-Haitham om geometri ble gjenfunnet i Bibliothèque nationale de France i Paris i 1834. Andre manuskripter er bevart i Leiden og i Bodleian-biblioteket i Oxford.
Optikk er trolig det første verket i historia som bruker en vitenskapelig metode. I antikken trodde en at sannheten nås gjennom logisk resonnement alene; eksperimenter ble brukt til demonstrasjoner. Al-Haitham brukte eksperimenter til å teste teoriene sine. F.eks. brukte han eksperimenter for å bevise at Aristoteles hadde rett i sin teori om at syn skyldtes at øyet mottok lys fra den sette gjenstanden - og ikke at øyet sendte ut stråler, som Evklid og Ptolemaios hadde hevdet.