Difference between revisions of "Nero"

From Historiske Fjes
Jump to navigation Jump to search
Line 18: Line 18:
 
[[Oppgave 327-48]]<br>
 
[[Oppgave 327-48]]<br>
 
[[Oppgave 335-1]]<br>
 
[[Oppgave 335-1]]<br>
[[Oppgave -]]<br>
+
[[Oppgave 412-21]]<br>
 
[[Oppgave 684-27]]<br>
 
[[Oppgave 684-27]]<br>
 
[[Oppgave 689-10]]<br>
 
[[Oppgave 689-10]]<br>
Line 33: Line 33:
 
[[Category:Historiske Fjes 327]]
 
[[Category:Historiske Fjes 327]]
 
[[Category:Historiske Fjes 335]]
 
[[Category:Historiske Fjes 335]]
[[Category:Historiske Fjes ]]
+
[[Category:Historiske Fjes 412]]
 
[[Category:Historiske Fjes 684]]
 
[[Category:Historiske Fjes 684]]
 
[[Category:Historiske Fjes 689]]
 
[[Category:Historiske Fjes 689]]
 
[[Category:Nero]]
 
[[Category:Nero]]

Revision as of 16:30, 5 May 2015

Nero.jpg
Nero og hans mor Agrippina.

Nero Claudius Caesar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. eller 11. juni 68), født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynasti i Romerriket. Den 25. februar i år 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius.

Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Caesar.

Han overtok tronen 13. oktober år 54. I 66 la han til tittelen Imperator til navnet sitt. Nero var en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner, vedkommedes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord av sin elev Nero. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske Olympiske Leker, som han ofte deltok i, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. Neros liv endte i 68 med at hans livgarde konspirerte i å drepe ham, men Nero begikk selvmord før dette skjedde, med ordene "Hvilken kunstner verden mister i meg." Elskerinnen Claudia Acte hadde ansvaret for begravelsen hans. Nero var den siste keiseren av den juliske slekt, og etter hans død brøt det ut borgerkrig i keiserdømmet, der tre keisere etterfulgte hverandre i år 68 (Galba, Otho og Vitellius) før generalen Vespasian sikret makten i 69 og grunnla det flaviske dynasti.

For ettertiden har Nero tradisjonelt stått som én av «historiens verste tyranner». Da Roma brant i år 64, fikk de kristne skylden og det brøt en vedvarende kristenforfølgelse ut. Ifølge en seiglivet legende, grunnet en tvetydig passasje av Tacitus, skal Nero selv ha tent på Roma for å få en unnskyldning for å utvide sitt keiserlige palass. Dette gjorde han også, men et stort hat mot alt som minnet om Neros regjeringstid som keiser sørget for at hele hans praktfulle keiserlige kompleks var jevnet med jorden innen få år.

Han var gift fire ganger, med Claudia Octavia, Poppaea Sabina, Statilia Messalina, i tillegg til at han var bruden i en ekteskapsseremoni med den tidligere slaven Pythagoras, og han skal også ha giftet seg med slaven Sporus, som han fikk kastrert først.

Wikiartikkel

Oppgaver

Oppgave 246-14
Oppgave 320-24
Oppgave 327-48
Oppgave 335-1
Oppgave 412-21
Oppgave 684-27
Oppgave 689-10