Difference between revisions of "Charles-Marie-Napoléon de Beaufort d'Hautpoul"
Artaxerxes (talk | contribs) (Created page with "thumb|250px|right|General Beaufort d'Hautpoul '''Charles-Marie-Napoléon de Beaufort d'Hautpoul''' (1804 i Napoli - 1890) var en fransk general ...") |
Artaxerxes (talk | contribs) |
||
| Line 8: | Line 8: | ||
Han er mest kjent for å ha ledet den franske ekspedisjonen til Syria i 1860, med ottomanernes godkjennelse, som hadde til formål å beskytte de kristne i Midt-Østen, etter at det hadde forekommet massakrer av Maronitter der. Under [[Napoleon III]] gjorde [[Frankrike]] dermed krav på sin gamle rolle som de kristnes beskytter i [[Det ottomanske imperiet]]. | Han er mest kjent for å ha ledet den franske ekspedisjonen til Syria i 1860, med ottomanernes godkjennelse, som hadde til formål å beskytte de kristne i Midt-Østen, etter at det hadde forekommet massakrer av Maronitter der. Under [[Napoleon III]] gjorde [[Frankrike]] dermed krav på sin gamle rolle som de kristnes beskytter i [[Det ottomanske imperiet]]. | ||
| − | [http://en.wikipedia.org/wiki/Charles-Marie-Napoléon_de_Beaufort_d'Hautpoul Wikiartikkel | + | [http://en.wikipedia.org/wiki/Charles-Marie-Napoléon_de_Beaufort_d'Hautpoul Wikiartikkel] |
[[Oppgave 305-32]] | [[Oppgave 305-32]] | ||
Latest revision as of 18:17, 12 November 2010
Charles-Marie-Napoléon de Beaufort d'Hautpoul (1804 i Napoli - 1890) var en fransk general på 1800-tallet.
Han utmerket seg først under Morea-ekspedisjonen til Hellas under Den greske frigjøringskrigen. I 1830 deltok han i den franske ekspedisjonen til [Algerie]], som Aide-de-Camp for General Valazé.
Fra 1834 til 1837 var han Aide-de-Camp for den franskfødte eventyreren Suleiman Pasha, og deretter stabssjef for den egyptiske sultanen, Ibrahim Pasha, under de egyptiske felttogene i Syria.
Han er mest kjent for å ha ledet den franske ekspedisjonen til Syria i 1860, med ottomanernes godkjennelse, som hadde til formål å beskytte de kristne i Midt-Østen, etter at det hadde forekommet massakrer av Maronitter der. Under Napoleon III gjorde Frankrike dermed krav på sin gamle rolle som de kristnes beskytter i Det ottomanske imperiet.