View source for Charles Maurice de Talleyrand-Périgord

[[File:Talleyrand-Périgord.jpg|thumb]]

'''Charles-Maurice de Talleyrand-Périgord''' – ofte bare '''Talleyrand''' – hertug av Talleyrand, fyrste av Bénévent, (født 2. februar 1754 i [[Paris]], død 17. mai 1838 i Paris) var en fransk diplomat under [[Ludvig XVI av Frankrike|Louis XVI]], [[Den franske revolusjon|revolusjonstiden]], [[Napoleon]], [[Ludvig XVIII av Frankrike|Louis XVIII]] og [[Ludvig Filip av Frankrike|Louis Philippe]].

Da han var barn falt han ned fra et skap og brakk en knokkel i foten, en skaden som aldri ble helt leget. De eneste karrieremulighetene som ble ansett passende for menn av hans stand, var i hæren eller ved hoffet. Som halt var Talleyrand verken stridsdyktig eller i stand til å danse, så han måtte i stedet bli prest. Han avla sin teologiske eksamen ved [[Sorbonne]], men følte bare motvilje mot Den katolske kirke. Talleyrand hadde ingen sans for autoriteter og ble en flittig samler av verker av opplysningstidens filosofer, og av ren pornografi, helst den som dreide seg om forbindelser mellom prester og nonner.

Talleyrand ble i 1788 biskop av Autun og sluttet seg på den franske nasjonalforsamlingen i 1789 til tredjestanden. Fra 26. august arbeidet han med erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. I 1791 avla han som første geistlige ed til den nye forfatningen, og ble derfor av pave [[Pius VI]] ekskommunisert og laisert som biskop. 

Under terroren oppholdt Talleyrand seg i Amerika. Han kom tilbake og var utenriksminister fra 1797 til 1807 og støttet Napoleon ved statskuppet i 1799. Utenrikspolitisk avviste han imidlertid Napoleons erobringspolitikk, og i 1807 sa han fra seg posisjonen som utenriksminister. Etter dette begynte han i skjul å gi råd til Napoleons fiender, som tsar [[Aleksander I av Russland]], og konspirerte med politiministeren [[Joseph Fouché]] om Napoleons tronfølge. Dette førte til en berømt episode i 1808 der Napoleon kjeftet opp Talleyrand foran sine marskalker, sa at han "kunne knuse ham som et glass, men at det ikke var verdt bryet", og betegnet ham som "de la boue dans un bas de soie" (skitt i en silkestrømpe).

Etter Napoleons nederlag i 1814 ble han utnevnt til utenriksminister igjen, av kong Ludvig XVIII. Under [[Wienerkongressen]] representerte han [[Frankrike]] og undertegnet Paris-freden 30. mai 1814 og sluttaktene fra 9. juni 1815. Mellom 1830 og 1834 var han ambassadør i [[London]].

Talleyrands mål var alltid en europeisk likevekt mellom maktene, og en stormaktsstilling for Frankrike. Han er begravet ved sitt slott i Valençay.

[https://en.wikipedia.org/wiki/Talleyrand Wikiartikkel]

=='''Oppgaver'''==
[[Oppgave 292-22]]<br>
[[Oppgave 327-16]]<br>
[[Oppgave 503-38]]<br>
[[Oppgave 615-19]]<br>
[[Oppgave P1-248]]<br>
[[Oppgave B2-3]]<br>

{{DEFAULTSORT:Talleyrand-Périgord, Charles Maurice}}

[[Category:Menn]]
[[Category:Franskmenn]]
[[Category:Franske prester]]
[[Category:Franske politikere]]
[[Category:Franske diplomater]]
[[Category:Født 1754]]
[[Category:Død 1838]]
[[Category:Historiske Fjes 292]]
[[Category:Historiske Fjes 327]]
[[Category:Historiske Fjes 503]]
[[Category:Historiske Fjes 615]]
[[Category:Historiske Fjes, begynnerrunde 2]]
[[Category:Pausefjes]]
[[Category:Talleyrand]]