Niccolò Machiavelli
Niccolò di Bernando dei Machiavelli (født 3. mai 1469, død 21. juni 1527) var en italiensk forfatter, statsmann, diplomat og filosof. Han levde i Firenze under Renessansen og var en av denne periodens mest sentrale personer. Han regnes av mange som statsvitenskapens far.
Slekten Medici, som hadde styrt Firenze siden 1300-tallet, mistet makten etter at den franske kong Karl VIII invaderte Italia i 1494. Den nye florentinske republikken ble dominert av predikanten Girolamo Savonarola frem til han ble arrestert og henrettet i 1498. Machiavelli ble visekansler i 1494, og tjente senere som ambassadør til det franske hoff, det tysk-romerske keiserhoffet og Vatikanet. I Roma ble han kjent med Cesare Borgia, uekte sønn av pave Alexander VI, som kom til å bli en sentral figur i hans bok Fyrsten.
I 1512 ble Firenze inntatt av en pavelig hær ledet av Giovanni di Lorenzo de' Medici, som ble pave året etter under navnet Leo X. Han innsatte sin nevø Lorenzo di Piero de' Medici som hersker i byen, og Machiavelli ble arrestert og torturert. Senere ble han imidlertid benådet, og viet seg siden til sitt forfatterskap, der han blant annet skrev et historieverk om Firenze for Mediciene.
Hans mest kjente verk som forfatter er Il Principe (Fyrsten), som han skrev i 1513, men først ble utgitt i 1532, fem år etter hans død. Et annet kjent verk er Dell'arte della guerra (Krigskunsten) fra 1520.