Krum av Bulgaria
Krum, død 13. april 814, var khan av Bulgaria fra 802 til 814.
Gjennom å beseire det avariska Khaganatet i 805 utvidet Krum Bulgarias territorium nordover så det dekte hele Transsylvania og østre Pannonia. En felles grense mellom frankernes rike og Bulgaria ble dermed etablert i det som i dag er Ungarn).
Krum forsøkte å inkorporere alle land som var bebodd av slavere og bulgarere i sitt rike. Det bysantinske riket under keiser Nikeforos I anså dette som en trussel, og Nikeforos ledet flere felttog mot Bulgaria, uten særlig hell. Innen år 809 hadde bulgarske styrker beseiret den bysantinske arméen i Struma-dalen, og erobret Serdica, i dag kjent som den bulgarske hovedstaden Sofia.
I 811 erobret den bysantinske arméen Pliska og massakrerte befolkningen. Etter at palasset hans ble ødelagt skal en desperat Krum ha tilbudt Nikeforos hva som helst for å få fred, men keiseren nektet. Den 26. juli tok Krum hevn når hans styrker tok den bysantinske arméen i et bakhold ved fjellpasset Vurbitsa, der keiseren og de fleste av hans offiserer ble drept. Keiserens sønn Staurakios klarte å flykte, men han var alvorlig såret og abdiserte noen måneder senere, og døde kort tid etter. Det sies at Krum fikk innsiden av keiserens hodeskalle kledd med sølv slik at han kunne bruke den som drikkebeger.
Khanens neste fredsforslag ble også avvist, og Krum ledet derfor sin armé sørover og inntok flere bysantinske byer og festninger. Etter at enda et fredsforslag ble forkastet av den nye keiseren Mikael I Rangabe angrep bulgarerne Mesembria høsten 812. Bulgarerne sto snart utenfor Konstantinopels murer. Keiseren foreslo nå fredsforhandlinger, med en hemmelig plan om å myrde khanen. Planen ble imidlertid oppdaget, og bulgarerne herjet områdene mellom Konstantinopel og Adrianopel. Krums mål var kanskje å innta keiserens palass og krone seg selv til keiser, men den nye bysantinske keiseren Leo V armeneren ble reddet av gongongen da Khan Krum døde 13. april 814. Kraum ble etterfulgt av sin sønn Omurtag som Khan av Bulgaria.
Krum var også kjent for de første skrevne lovene i Bulgaria, som garanterte bidrag til tiggere og beskyttelse for fattige bulgarere. Overdreven drikking, ærekrenkelse og røveri skulle straffes hardt. Gjennom sine lover ble han kjent som en storsinnet hersker som vekket beundring i senere tiders Europa.