Klodvig I
Klodvig I (også kalt Ludvig, Louis, Ludwig eller Clovis) (født ca. 466, død 27. november 511 i Paris) var en konge av merovingerdynastiet, som etterfulgte sin far Childerik I som konge over de saliske frankerne i 481.
Med hjelp av Ragnakar, kongen over frankerne i Cambrai, beseiret Klodvig i 486 Syagrius, den siste romerske embetsmannen i det nordlige Gallia, som hersket over Soissons. Denne seieren utvidet frankernes styre til nesten hele området nord for Loire. Etter dette sikret Klodvig en allianse med østgoterne gjennom et ekteskap mellom hans søster Audofleda og den mektige gotiske kongen Teoderik den store. Senere beseiret han alemannerne med hjelp fra andre frankiske småkonger i slaget ved Tolbiak. Han hadde tidligere giftet seg med den burgundiske prinsessen Klotilde i 493, og etter seieren ved Tolbiak konverterte han i 496 til hennes katolske tro fra sin opprinnelige arianske tro.
Han fikk også skrevet en lovbok, den berømte Saliske lov som var basert på tidligere sedvanerett, og er blant de eldste bevarte lovbøker.
Klodvig I døde i 511 og er begravet i Saint Denis-basilikaen i Paris, mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai. Da han døde ble riket hans delt mellom hans fire sønner, Teoderik I av Austrasia, Clodomer, Childebert I og Klotar I. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene Reims, Orléans, Paris og Soissons og innledet en periode av manglende enhet som skulle vare med korte avbrytelser til slutten av (751) av hans merovingiske dynasti.