Abbas I av Persia
Sjah Abbas I (født 27. januar 1571?, død 19. januar 1629?) var den mest eminente herskeren av Safavide-dynastiet. Han var også kjent som sjah Abbas den store. Tidlig i oktober 1588 ble han Sjah av Persia da han gjorde opprør mot sin far, Muhammed Khobabanda, og satte ham i fengsel.
I en periode da Persia var preget av anarki ble han først utropt til hersker av Khorasan i 1581, og erobret den persiske tronen ved hjelp av Morshed Gholi Ostajlou, som han senere drepte i juli 1589. Bestemt på å bedre lykken for sitt land, vendte han seg først mot usbekerne, som okkuperte og trakasserte Khorasan. Etter en lang og hard krig tok han tilbake Mashhad, beseiret deretter usbekerne i et stort slag nær Herat i 1597, og drev dem ut av sitt rike.
Han flyttet sin hovedstad fra Qazvin til Isfahan i 1592. I 1599 hjalp den engelske soldaten og eventyreren sir Robert Shirley Abbas med å gjennomføre en betydelig militærreform. Med sin nye hær beseiret Abbas de osmanske tyrkerne i 1603, og tvang dem til å gi tilbake territoriene de hadde okkupert, inkludert Bagdad. I 1605 utvidet han sitt imperium over Eufrat etter en ny seier ved Basra. Sultan Ahmed I ble tvunget til å gi fra seg Shirvan og Kurdistan i 1611. De forente hærene til tyrkerne og tatarene ble fullstendig knust nær Sultanieh i 1618, og Abbas kunne inngå fred på svært gunstige vilkår.
Da tyrkerne gjenopptok krigen, falt Bagdad i hans hender etter ett års beleiring i 1623. I 1622 erobret han Hormuz fra portugiserne, med hjelp fra England, og mye av byens handel ble omdirigert til Bandar Abbas, som han hadde tatt fra portugiserne i 1615 og oppkalt etter seg selv.